PÅ TIDE MED AVKRIMINALISERING

Med rusreform og foreslått avkriminalisering uten bruk av straff har vi en historisk mulighet til å legge bak oss det mørke kapittelet som er norsk ruspolitikk i moderne historie. Det sier styreleder i Normal Norge, Andre Nilsen, som i tillegg til å være politisk engasjert, også har en sterk personlig historie. Les intervju med Nilsen under bildet.

Hva engasjerer deg mest med rusreformen?

Det som engasjerer meg mest med rusreformen er at den er en viktig mulighet til å endre kursen bort fra straffesporet i ruspolitikken. Det åpner for å behandle brukere som verdige individer. Rusreformen er et lite, men viktig steg i riktig retning, bort fra straff og stigmatisering. Reformen skaper rom for omsorg og ikke minst respekt for brukere av ulovlige rusmidler sine menneskerettigheter.

 Hva tenker du om at rusreformen sensommeren 2021 ble frontet gjennom en kunstutstilling i Grieghallen?

«Straff skader» er en sterk og effektiv måte å kommunisere konsekvensene av straffepolitikk på. Jeg er stolt av å få bidra til dette prosjektet. Bilder og kunst, generelt, kan fortelle en historie på en helt annen måte enn hva man vanligvis ser i f.eks politikken. På en måte som treffer oss rett i hjertet. Det føler jeg virkelig disse bildene gjør. Historiene bak bildene er fortalt mange ganger tidligere, men nå har de fått nytt liv og ny form gjennom disse bildene. At utstillingen fant sted i Grieghallen synes jeg var treffende. Det er sentralt geografisk og ikke minst er Grieghallen en stolt institusjon for kultur, og rusreformen handler også mye om kultur, mener jeg. Om å endre den måten vi tenker på og hvilke historier vi forteller oss selv og hverandre i hverdagen. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i å bryte stigma og fordommer.

Tanker om ungdommer streben etter å passe inn i dagens samfunn?

Det er menneskelig å søke etter å passe inn et sted. Behov for aksept og tilhørighet er viktig for oss alle. I dagens samfunn er nok også søken etter status og anerkjennelse et større fokus for mange unge enn før. Med dette kommer det naturligvis en følelse av mer press for å prestere. En viktig motivasjon for å innføre rusreform er nettopp for å sikre en fremtid der unge ikke lenger straffes, stigmatiseres og dyttes i utenforskap, som igjen kan føre til tap av tilhørighet og følelsen av å være mislykket. Dagens samfunn er utfordrende nok på mange måter fra før. Det er ingen grunn til at myndighetene skal være en drivende faktor for sårbare ungdommers problemer. 

 Har du noe du vil si til de unge?

Generelt vil jeg si til unge i dag at det er viktig å prøve å gi litt faen i å prøve å passe inn. Livet er langt, du skal prøve og feile. Eksperimentere og lære deg selv å kjenne, spesielt i ungdomstiden. Ikke tenke for mye på hva andre måtte mene om deg. 

Samtidig som det er viktig å leve livet mens man kan er det også lurt å prøve å skape gode rutiner for seg selv. Prøv å gjøre det til en vane å gjøre de «kjedelige» tingene som du vet er bra for deg. Livet handler om balanse. Anbefaler fast døgnrytme med nok søvn og legge fra seg mobilen når en legger seg. 

Husk at sosiale medier er et uriktig glansbilde av folks liv. Sannheten finnes ikke der. Og om livet blir veldig tøft - snakk med noen du stoler på. Det hjelper å prate. Ikke vær redd for å be om hjelp. 

Utstillingen ble arrangert i regi av Tryggere Ruspolitikk og Tendens. Bergen sanitetsforening var en sentral samarbeidspartner for gjennomføringen i Grieghallen.

Saken er laget av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens.

Foto: Tove Lise Mossestad / For Tendens.

PÅ LAG MED GRIEGHALLEN

Fra å arrangere den årlige publikumsmessen, som vi kanskje er aller mest kjent for, planlegges det nå for en gripende kunstutstilling med det viktige budskapet «Straff skader». Det hele i samarbeid med Foreningen Tryggere Ruspolitikk med leder Ina Roll Spinnangr i spissen og fotograf Pernille Sandberg.

Tirsdag 31. august ønsker vi nemlig velkommen til utstillingsåpning med fotografier tatt av danske Pernille Sandberg. Flere sterke karakterer har takket ja til å delta under åpningen. Vi er stolte av å være til for publikum og å få lov til å posisjonere Bergen som en arena for formidling av et så viktig budskap. Det er ingen tilfeldighet at valget på utstillingsarena falt på Grieghallen. Mer under bildet.

Grieghallen - et viktig gallerirom for nettopp denne utstillingen

Grieghallen er et vakkert og historisk bygg som vil gi riktig stemning til  åtte sterke skjebner basert på virkelige hendelser og som konsekvens av dagens ruspolitikk. Vegger og søyler i betong sammen med et flommende dagslys vil spille på lag med de sterke sort hvitt fotografiene til Pernille Sandberg ( i bildet til høyre).

I tillegg er Grieghallen byens storstue og lett tilgjengelig for folk flest. Vi vil at så mange som mulig skal oppleve bildene – både ved å besøke utstillingen, men også ha mulighet til å få et glimt av dem gjennom de store vindusflatene som vender ut mot gaten. Tilgjengelighet er et viktig aspekt for dette prosjektet. Vi håper også at unge tar seg tid til å besøke oss.

 Kunst som formidlingskanal

Å kaste lys over et så viktig tema gjennom kunst gir mening. Leder i Tryggere Ruspolitikk Ina Roll Spinnangr (i bildet i midten) understreker at veldig få leser kronikker i aviser eller deltar på åpne møter om ruspolitikk. Ved å formidle budskapet gjennom fotografier og enkle tekster kan vi nå ut til langt flere, forteller hun, og gleder seg over at utstillingen flyttes fra Oslo til Bergen denne måneden.

Leder i Tendens Trude Vaaga (i bildet til venstre) og Ina Roll Spinnangr håper besøkende vil la seg engasjere til å tenke høyt om dagens ruspolitikk. Det er på tide å etablere en brei samfunnsmessig forståelse for at straff ikke er løsningen for å hjelpe mennesker med rusproblemer. Vi må tørre å løfte dette frem i ulike formater - igjen og igjen.

Følg oss videre. Program kommer, en av dagene vil også kunstneren selv være tilstede og delta i et større intervju.

INA ROLL SPINNANGR

Ina Roll Spinnangr, som er leder i Foreningen for Tryggere Ruspolitikk, jobber for å flytte samfunnets reaksjoner på ulovlig rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren. Ta deg tid til å lese intervjuet med henne under bildet!

Hva engasjerer deg mest i arbeidet ditt?
Rusreformen var på mange måter hovedformålet med å etablere Foreningen tryggere Ruspolitikk. Straff av rusmiddelbrukere er stigmatiserende, rammer skjevt og fører til mistillit og vegring for kontakt med det offentlige. Når man ikke klarer å dokumentere at straff reduserer rusmiddelbruk, er dette uakseptable kostnader. 

 Våren 2021 påtok Tendens seg oppdraget med å representere sterke skjebner i Grieghallen som resultat av dagens narkotikapolitikk - det hele gjennom åtte kunstverk utviklet i regi av dere. Hvilke tanker gjør du deg om dette engasjementet, og at vi nå kan engasjeres om kunst på tvers av landet?
Det var fantastisk. Vi er veldig glade for initiativet fra Tendens, engasjementet til fotograf Pernille Sandberg, støtten fra Bergen Sanitetsforening og for at Ferd AS lånte ut samlingen sin til visningen i Bergen. Vi ble utrolig skuffet da Arbeiderpartiet stoppet reformen. Det er viktig å vise hvorfor den er nødvendig, og kunst har vært en fin måte å formidle dette på. 

Foto fra Regjeringens pressekonferanse. Fotograf Tommy Strømmen.

Tanker om ungdom i møte med dagens samfunn?
Jeg skulle helst latt noen fra vår ungdomsforening Tryggere Ungdom svare på dette, men mitt inntrykk er at det er mye forventningspress og fokus på hvordan man oppfattes av andre. Depresjon og angst er også utbredt, og vi vet at dette er risikofaktorer for å utvikle rusproblemer. Det er da viktig at vi møter unge med tiltak som hjelper i stedet for å gjøre vondt verre.

Hva er visjonen med å formidle et så viktig tema gjennom kunst (fotografier)?
Vi vet at veldig få leser kronikker i aviser eller deltar på åpne møter om ruspolitikk. Ved å formidle budskapet gjennom fotografier og enkle tekster kan vi nå ut til langt flere. 

Foreningen Tryggere Ruspolitikk er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon som jobber for å flytte samfunnets reaksjoner på ulovlig rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren. De påpeker at en kriminell identitet ikke gjør det lettere å ta gode valg, og at skam og frykt for straff kan heve rusmiddelbrukeres terskel for å be om hjelp.

Les mer om arbeidet her: www.rusreform.no + www.straffskader.no

Utstilling i Bergen resulterte i et viktig bidrag til nyetablerte Eikaklinikken, som er et lavterskeltilbud for krisehjelp til rusavhengige i Oslo: eikaklinikken.no

NORSK SOMMER MED MORK

Endelig en smak av sommer! Hilde Mork inspirerer som alltid med sin sjarmerende og uformelle stil. Hun serverer enkel, men raus mat i nydelige patinerte omgivelser. Enkelhet betyr ikke dårlig mat, tvert imot, forteller hun. Vi tok en prat med henne og fikk samtidig servert verdens beste rødbetsalat. Oppskrift under.

Hilde Mork, AD i Tendens. Frilans grafisk designer, fotograf og storyteller.

Hilde har 43 somre i kroppen fra sommerøya i Tønsbergfjorden. Med urtehage, et lite kjøleskap, gassbluss og regnvann fra siterner, i tillegg til godt planlagte innkjøp av rvarer, lager familien mye god mat gjennom sommeren.

Hva er din favoritt sommermat?

Enkel grillmat og salater servert med leskende drikker. Og så elsker jeg mat som kommer med sesong, både fordi den er bærekraftig, men også fordi den har med seg så mange gode minner. Når de første nypotetene kommer er det fest! Gjerne kokt i saltvann hentet utenfor hytta, servert med rørossmør og ferske urter.

Hvor skal du være i sommer?

Jeg har lenge før pandemien begrenset reisingen og lagt sommeren til Norge. Staycation er et familiært ord i vårt vokabular. Flaks at jeg elsker sommer og alt det den byr på! Så i år, som så mange somre før, kommer vi til å være hjemme på Nesodden og på hytta på sommerøya vår.

Tips til sommermat?

Mat som kan forberedes, er holdbar og brukes gjennom flere dager, er gull om sommeren. Oppbevarer du ingredienser i tette bokser i kjøleskapet, kan mat nytes i flere omganger og er f eks til piknik.

Denne rødbetsalaten kan nytes lun alene, men smaker også perfekt til grillmat. Oppskrift og fremgangsmåte er som følger:

Ingredienser:

Rødbeter, fetaost eller chevre, nøtter ( f eks valnøtter eller hasselnøtter), noe grønt du har for hånden ( en smakfull ruccolla eller en mildere spinat), olivenolje, balsamico, sitrontimian eller din yndlingsurt, salt + pepper.

Fremgangsmåte:

Sett ovnen på 200 grader og fordel en raus neve med nøgtter i en ildfast form. La dem stå til skallet sprekker, ca 10-20 minutter. Legg nøttene i et håndklede og gni av skallet.

Kok rødbeter til de er møre, skrell om nødvendig og del i passende biter. Legg dem i en bolle og tilfør litt olje, balsamico, salt og pepper, fersk sitrontimian etter smak og vend godt om.

Fyll en litt dyp skål med grønt. Legg over rødbetene. Del opp feta eller chevre med fingrene. Strø over nøtter.

Leskende lemonade, en kald pils eller et glass rosè passer perfekt til denne retten.

Hilde har vekt på kortreist og økologisk mat, godt håndverk og gjenbruk. Du kan følge henne her:

@hildemork.78 / www.hildemork.me

Foto: Hilde Mork

FARGERIK ELEGANSE

Anne Djupvik bor i utkanten av Bergen sammen med sin mann Marius og katten Sofie. Huset som ble bygget av hennes besteforeldre på 50-tallet er nå totalrenovert med et sterkt ønske om å ta vare på husets sjel og historie. Fargemessig har hun gått «all-in», som hun selv uttrykker det, og med gode materialvalg utstråler interiøret en helt spesiell eleganse. Vi tok en interiørprat med henne.

Anne Djupvik / Interiørdesigner og grafisk designer / Gift med Marius. Hun har kontor og atelier hjemme. Hyller fra String og bildet på veggen er et loppefunn.

«Jeg er glad i å skape og har alltid vært kreativ. Dette gjenspeiler seg både i utdanningen min og i min hobby som er kunstvev”

Hvordan vil du beskrive interiørstilen din?

Stilen min er personlig og fargerik, men harmonisk. Den er moderne, men med innslag av gamle skatter. Jeg elsker å blande bruktfunn, nytt og gammelt, og synes at det skaper et spennende hjem. Jeg mikser materialer for å skape et levende interiørmiljø og liker når ulike teksturer får spille sammen.

Hva er ditt beste tips til god innredning?

Ikke vær redd for å bruke farger! Om du synes det er litt skummelt så begynn i det små som for eksempel en fargerik blomsterbukett, en frodig pute eller gardiner i gode farger. Da finner du raskt ut hva du trives med eller ikke. Innred med det du liker, ikke hva du tror andre ville valgt, og bland gjerne forskjellige materialer og teksturer for å skape et mer levende og interessant interiør.

Hva er ditt favorittmøbel?

Det er så mange! Jeg har noen herlige bruktfunn som jeg er så glad i, og så må jeg si meg veldig fornøyd med baderomsinnredningen som vi har laget selv av deler fra Ikea-kjøkken.

Hva er ditt favorittrom?

Det er vanskelig å trekke frem ett favorittrom, men badet kommer ihvertfall høyt opp på listen. Det er et behagelig rom å være i, og som vi har planlagt og gjennomført ned til minste detalj. Rosa vegger, baderomsmøbel i røkt eik, messingdetaljer og lysekrone skaper en god atmosfære! Samtidig er grønne planter, gardiner og bilder på veggene med på å myke opp rommet og gjøre det personlig.

Hva er en god sommerdag hjemme for deg?

Det er hagetid! Gjerne litt luking og ordning i bed, og så et glass iskaldt hvitvin, en deilig caprese og en god bok i solen!

Kjøkkeninnredningen er laget av deler fra IKEA og Reform CPH. Designet med de runde integrerte håndtakene er inspirert fra 50-60 talls kjøkken. Benkeplate i røkt eik fra Reform.

Veggfarge: Deco Pink fra Jotun. Bildet er et litografi av Eser Afacan.

Følg Anne: @huset_i_djupviken/ @weave_me_away på Instagram

Av: Trude Vaaga Foto: Gunn Kristin Monsen

FROKOSTKNAS

Knasende krutonger tryllet frem av hardt, gammelt brød er utrolig godt, og brødet får nytt liv. Lager man dem i enkle strimler kan de brukes som “eggekrutonger”. Dette er Hilde Morks måte å utvide en ellers deilig eggefrokost. På hytta eller hjemme. Oppskrift og fremgangsmåte under bildet.

Egg kokt på hyttas gamle gassbluss. Myk, delvis rennende plomme er nydelig til eggekrutonger.

Ingredienser:

Gammelt brød, ferske urter, hvitløk (valgfritt), olivenolje, salt +pepper.

Fremgangsmåte:

Sett ovnen på 200 grader. Skjær opp det gamle brødet i passe små firkanter eller lengre strimler.

Til ca en liter krutonger blander Hilde sammen to spiseskjeer olivenolje, et presset hvitløksfedd og to spiseskjeer finhakkede urter, for eks rosmarin eller sitrontimian. Smak til med havsalt og pepper.

Fordel krutongene på et stekebrett med bakepapir. Plasser brettet midt i ovnen og følg med underveis. Når krutongene er gyldne er de ferdige.

Foto: Hilde Mork

OPERASJEFEN

Tendens møtte han ein overskya føremiddag i mai 2021 på Cafè Norge si uteservering. Temperaturen var god, og folk tok pulsen på livet. Det var håp i lufta fordi vaksiner var på veg til å friskmelde samfunnet.

Det er alt anna enn ekstravaganse med Gullberg Jensen. Her aner ein mykje godhug for folket, byen og kunsten.

Eivind Gullberg Jensen. Norsk dirigent med ei omfattande internasjonal karriere ved fleire leiande symfoniorkester og operahus. Fødd i Horten, vaks opp på Stord. Er engasjert som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera frå 2021.Gift med operasongar Mari Eriksmoen. Born: Emma Christin, Wilhelm, Alma Otilie og Ina Olava.

I dei seinare åra har Gullberg Jensen dirigert ved flere leiande operahus, mellom anna i München, Helsingfors, Roma, Zürich, Tokyo, Aix-en-Provence og Lille, og våren 2017 gjorde han sin debut ved Wiener Staatsoper med Tosca av Giacomo Puccini. Nå er arbeidet lagt til heimbyen Bergen, og nærare bestemt er han engasjert som ny operasjef ved Bergen Nasjonale Opera.

“Særskild etter pandemien trur eg heile verda skrik etter å oppleve nokre samlingspunkt som appelerer til menneskesinnet. Slik sett står ein kanskje ved eit veiskilje nå kor ein har auka behovet for å nære det mentale”

 Eivind Gullberg Jensen har ein ordstraum av godhet for vestlendingen og nordmenn generelt. Nordmenn oppfører seg fint og er ukompliserte, det gjeld både i fotballen så vel som i musikkverda. Og kanskje er det nettopp vestlendingen i han som inspirerer til å ha beina godt planta på jorda? Den verdskjende dirigenten er jordnær og ujålet, sjølv med solid grunn til å sole seg i glansen av ein tung internasjonal karriere. Han gler seg til å veksle mellom lokale og globale impulsar i ny rolle som operasjef i heimbyen Bergen.  Kunstneriske krefter skal arbeide saman i team. For det er i samspel at ein klarar å få fram dei gode forteljingane, fortel han.

Kva er opera?

Operaen er den mest optimale kunstform og samanfattar musikk, teater, song, dans, design etc. Alt møtes i operaen.

Oppsetjingar kan vere komiske, dramatiske og tragiske.  I tillegg til val av tekst og musikk er sjølvsagt det visuelle arbeidet med design, lys og scenografi svært sentralt for å røre ved publikum sine kjensler.

Kva er nerva i god scenekunst og kva visjonar har du som operasjef?

 Nerva er at ein vert gjensidig inspirert og at resultatet vert betre enn nokon av dei impliserte partar hadde sett føre seg.

Nøkkelordet er samarbeid og det å hyre inn gode kunstneriske krefter til eit team. Val av regissør, repetoar og solister er avgjerande. For å gjere sjangeren tidsaktuell må me ha høge krav til tekst i tillegg til musikken. 

Opera er fantastisk musikk, men det er også drama og sogeforteljing. Me vil fortelja historier til publikummet vårt som engasjerer og rører. På den måten ynskjer me å nå eit større publikum.

 Korleis kan opera nå dei yngre?

Eg tenkjer at opera i utgangspunktet er ein veldig folkeleg sjanger. Internasjonalt er det eit yngre publikum enn ved dei klassiske konsertane. Dette må me freista kommunisera til Bergen.

 Me startar opp eit akademi på Oseana for unge operasongarar. Det blir også familieopera som skal bli ei juleforestilling i 2022.

 I Bergen er me kjende for å ha eit godt kunstakademi, men kva tenkjer du om samarbeidet med næringslivet, er kunstscenen progressiv nok?

Eg er heilt klart bekymra for økonomien og ser det som ei viktig oppgåve å få etablert ein aksept for at opera er kostbart. Det nye musikkteaterhuset blir viktig og eg ser fram til å følgje denne prosessen. Med dette bygget på plass vil me få bygningar som snakkar saman og som vil utgjere ein kreativ infrastruktur i byrommet. Eg tenkjer særlig på samspelet mellom det nye huset, sjølve Grieghallen og Nygård skule ( Griegakademiet). Aktiviteter og arrangement her vil verka positivt inn på til dømes hotell- og restaurantnæringa.

 Kva kunstnerisk retning tenkjer du for det nye musikkteaterhuset?

Det kjem til å revolusjonera kulturtilbodet i Bergen at me får ein scene som er skreddarsydd for akustisk song og musikkteater. Byen skrik etter dette.

Når huset står på plass kan me etter kvart intensivera produksjonar og gjera opera som ikkje høver i Grieghallen.

Kva tenkjer du om å arbeide her heime kontra det store utland?

 Me nordmenn er jordnære og ukompliserte, og her i Vestland er me meir verdsvande enn ein kanskje trur. Hansatida er eit historisk døme på vår internasjonale teft. Me er vant til å vende blikket utover. Og det er fint! Eg kjenner ikkje på den store skilnaden i måten å arbeide på utenlands og her heime.

Kontrastar skal ein i så tilfelle spele veksler på her hos oss. Impulsar frå utlandet er viktig.

For å tiltrekke publikum og ikkje minst rekruttere tunge internasjonale solister til Bergen, er det fantastisk å kunne spele på den storslåtte vestlandske naturen vår.

 Av: Trude Vaaga / Foto: Portrett, Mat Hennek / Grieghallen, Dag Sverre Sandven

MOTGANG I LIVET

Den kontroversielle artisten, Kamelen, er uredd og prater ærlig om egne feil. Han ble sett på som et problembarn og vet godt hva det er å bli plassert i bås fra tidlig alder. Diagnosen ADHD medførte sterk medisinering med mye frustrasjon og tankekjør. I 14-15 års alderen begynte han for alvor å sette ord på følelsene sine. Fraværet av å ha en pappa preget han sterkt. Les intervju med han under bildet.

Den kontroversielle artisten har levd på skråplan og kjent på mye motstand i livet. Nå seiler han opp som en av Norges fremste hiphopartister og har en samlet produksjon som er vel verdt å se nærmere på. Rapperen har ingen formell utdanning, men har siden debuten i 2015 opparbeidet seg stor suksess. Nå spiller han for fulle hus landet over. Som artist kalles han Kamelen, men Tendens møter han som Marcus.

Han er kjent for å bruke musikken til å kommentere samfunnet på en uredd måte. Tekstene hans er ærlige tvers gjennom. Han sjonglere mellom å vise egen sårbarhet, som i låten Vil ba Vekk, og å ha et fryktløst skråblikk på politiets makthåndtering, som i låten “Si ingenting”.

Til tross for en rekke negative medieoppslag og motgang generelt lever han nå av musikken sin og kan skilte med en rekke høythengende nominasjoner allerede.

Han deltok under Tendens sin temautstilling “Straff skader” i Grieghallen sensommer 2021. Her fortalte han åpent om strevsomme barne- og ungdomsår. Han reflekterte høyt rundt hvordan vi som samfunn bedre kan bli i stand til å møte de unge slik at de kan finne sin retning i livet og utvikle egen identitet. Han mener at dagens samfunn i for stor grad maner til det perfekte liv og gir lite rom for å tråkke feil. Unge mennesker mister muligheten til å utvikle seg og å finne seg selv, mener han.

«Jeg har levd på skråplan og begynte å selge hasj i en alder av 14 år. Jeg hang mye sammen med eldre mennesker. Jeg vil gjerne at unge i dag ikke må oppleve det samme som meg».

Foto: Kristian Søvik / @sovikimagery

Hva betyr musikk for deg?

Musikk for meg er mye. Jeg har alltid hatt en rebell i meg og fått det ut i musikk. Fra jeg var 15 år var jeg preget av frustrasjon og sinne. Jeg hadde ADHD og ble sterkt medisinert. Jeg klarte ikke å konsentrere meg og utagerte mye. Jeg mistet nesten meg selv oppi all medisinering. Nå har jeg skapt meg et levebrød gjennom musikken og håper det kan inspirere andre unge som sliter med å finne sin plass i livet.

Samfunnet vårt er preget av et «fasadejag». Har du tanker om dette?

Jeg mener at samfunnet har en norm alle skal følge, men at ikke alle passer til å følge den. Man kan jo prestere på mange måter. Så lenge man gjør noe som man dedikerer seg til bør det være godt nok. Sosiale medier spiller en sterk rolle i dagens samfunn. Alt skal være perfekt, men det er jo sjelden slik i realiteten. Samfunnet må ha bedre løsninger for hvordan man kan redde unge som sliter og som står på vippepunktet til å havne på skråplanet. Jeg ønsker at barn skal slippe å oppleve det samme som meg. Jeg ble plassert på en spesialskole for strevsomme barn. Her var et faglig godt opplegg, men utfordringen var at vi ble ekskludert fra normalen. Det ble enda vanskeligere å komme tilbake etterpå. Jeg vil gjerne bidra til at ungdommer som kjenner seg utilpass blir fanget opp og inkludert. Det er en modningsprosess å finne seg selv. Ungdommer gjør feil. Gjennom prøving og feiling modnes man og finner sin vei.

 Hvorfor var det så strevsomt å være barn?

 Jeg ble plassert sammen med andre problembarn. Det er lett at folk tar avstand. Da står man jo alene i et dårlig miljø som det er vanskelig å bryte ut av.  Så har jeg vært preget av å ikke ha hatt en pappa som har fulgt meg opp. På skolen spurte lærere og elever hvor pappa var. Det var grusomt, jeg følte meg så annerledes. Jeg husker at jeg gråt mye. I dag kjenner jeg på en enorm takknemlighet over å ha hatt en sterk og omsorgsfull mor. Jeg er full av beundring for henne. Hun har oppdratt meg og mine to søstre alene og står alltid støtt ved min side.

 Hva er viktig for barn tenker du?

 Jeg er født i -93 og var vant til å leke den frie gode leken som man ikke har blant barn i dag. Det er så viktig å få være i naturen. Man blir ikke stimulert av en Ipad på samme måte. Som barn skal man jo finne sin identitet og kunne utvikle seg fritt. Nå må man følge strømmen, men det blir det lite identitet av. I dag tør man ikke skille seg ut. Det hindrer mange i å bli gode på ting. Jeg brenner for at ungdommen skal reddes inn. Det er en kritisk alder å være 14 – 15 år.  For hva er terskelen for å si at det ikke er håp for en person? Jeg har lyst til å invitere ungdom som sliter litt, og som gjerne er rastløse som meg, inn i musikken og la de uttrykke seg der i stedet for andre steder. 

 Fortell om «Frikjent»

Jeg satt i varetekt i 5 måneder for noe jeg ikke hadde gjort og ble frikjent. Tre dager etter jeg slapp ut pakket jeg med meg studioet ut på hytten på Austevoll og lagde hele albumet på to dager der.

Du er en artist som er kjent for å lage støy. Er det lett for at du settes i bås?

Samfunnet er veldig stigmatiserende. Alle gjør feil i livet. Om man aldri blir akseptert; hvordan skal man da kunne bli A4? Noen sa til meg en gang: Du er en kjempefin fyr, men har impulskontroll som en 3 åring. Det er greit. Jeg trår feil og blir tatt for det. Men jeg har fått mye ufortjent kritikk også. Mine handlinger blir ofte overdrevet i media. Terskelen for «å bygge en sak mot meg» er veldig liten hos politiet.

 Ny rusreform diskuteres, har du tanker om dette?

Dagens ruspolitikk velger faktisk å straffe de som trenger en hjelpende hånd. Det synes jeg er fryktelig å tenke på. Jeg synes også det blir feil at fengsel huser rusmisbrukere. Dette skal være en plass for kriminelle, rusmisbrukere skal ikke ta opp disse sengeplassene.

Hvordan har tiden under pandemien vært? Har vi lært noe positivt?

Korona har vært kjedelig, men det har gitt meg mye tid i studio. Jeg tror de fleste har lært å være alene og isolert. Kanskje vi alle har fått smake litt på det å være i fengsel…

Familien er viktig! Marcus dras mot det sosiale og elsker å tilbringe tid sammen med de han er glad i. Han roser sin mor og er full av beundring for hennes mot og styrke. Om kvinner generelt sier han dette:

Jeg har så stor respekt for kvinner. Vi er ikke en dritt uten kvinner.

“Ungdom bør ikke settes i bås selv om de trår feil. Da bygger man i grunn problemet større. Det er tross alt feiltrinn som lærer oss å samhandle og reflektere over livet».

Av: Trude Vaaga / Redaktør i Tendens

Livsgåten

Man trenger ikke være fremtidsforsker for å kunne si at gode, sosiale møter er det vi trenger nå. Ting er i emning, samfunnet er i ferd med å gjenåpnes for fullt. Endelig kan alt bli som før. Men er det noe pandemien har lært oss, og som jeg håper vi tar med oss videre, er det  verdien av å roe ned og å verdsette de spontane øyeblikkene. Mer under bildet.

En av mine favoritt billedkunstnere, Kenneth Blom, sier det slik: “Hemmeligheten både i livsgåten og i billedflaten ligger i det enkle” (Kilde: Kunstnerliv). Takk for påminnelsen!

Jeg husker så godt somrene slik de var før: Smak av salt sjø, lukten av gassbluss på hytteturer når egg skulle kokes til frokost, friheten i bare føtter på vei til stranden og omsorgen i hjemmelaget saft på flaske. La oss lage slike somre også nå.!

De siste årene har trendrapporter vist at vi er på vei bort fra bruk og kast mentaliteten. Vi er blitt gode på å investere i det som varer, både fordi vi vil ha mer stabilitet i tilværelsen, men også fordi vi er blitt mer bevisste jordklodens klimautfordringer. Og kanskje har pandemien fordret flere til å søke mer av det som appellerer til menneskesinnet?

Så ved inngangen til en velfortjent gjenåpning etter pandemi og isolasjon, gled deg også over det nøysomme. For nerven i livsgåten ligger jo i det.

-Trude, redaktør i Tendens

FOTOKUNSTNEREN

Tendens tok en prat med den gullsnitt-prisvinnende fotografen FRANCISCO MUNOZ, som jevnlig har utstillinger av personlige kunstprosjekter. Munoz er opptatt av synergien mellom følelser og estetikk som treffer deg i fotografiets øyeblikk, og siden følelser stadig forandrer seg er han fascinert av det uforutsigbare. Det er nettopp det som kan være med på å optimalisere fotografiets budskap og måten å kommunisere på, forteller han. Les mer under bildene.

“Som fotograf skal man alltid ha noen regler, men samtidig er det viktig å skape noe nytt.

Det kan noen ganger være en utfordring, men nå har jeg funnet nerven til neste utstilling”.

Hva er essensen i arbeidet ditt akkurat nå?

Nå eksperimenterer jeg med lys, farger og ulike transparente lag med maling på foto, og gleder meg til ny utstilling. Jeg fascineres av hva maling kan gjøre med et motiv. Det frembringer en forståelse av tid, særlig når fundamentet i selve fotoet transformeres gjennom krystalliserte malingsstrøk.

Det blir en form for kunstig realisme hvor fotografiet er selve det ekte fundamentet og malingstrøkene er det kunstige. Jeg trigges av å tilføre fotografiet et annet liv.

Favoritt objekt nå og hvorfor?

Lepper og menneskelige former. Lepper er noe av det mest primitive vi har. Det er det første vi bruker for å komme i kontakt med omverdenen og forstå den. Jeg har fotografert lepper gjennom mange år.

Munoz jobber i krysningen mellom stillheten i et monokromt foto og alle følelsene som oppstår i krystalliserte lag med farger .

«Min kunstneriske ballast gir meg mer tyngde i møte med selve fotografiet, og jeg er ikke redd for å være personlig».

Hva er selve nerven i ditt kunstuttrykk?

Jeg jobber med sorthvit fotografier som et grunnfundament og så tilfører jeg det transparente lag med farger. Jeg liker stillheten i det sorthvite, men utforsker følelsene som  forandrer seg i bildet når farger tilføres. Stillheten ligger som et fundament. Fargene frembringer ulike følelser. Jeg jobber for at det monokrome og de påførte fargene skal ha balanse. Det er viktig at fargene er transparente slik at bildet under fremheves.

Jeg ser nå en blomstring –  et resultat - som begynner å ta form etter mange år med arbeid. Jeg har tatt bilder av  f eks skulpturer, statuer, dinosaurer, egyptiske gudinner og sterke kvinner og samlet på ulike motiv gjennom flere år. Det er en historiefortelling som viser tidsreiser i menneskeheten. Jeg er veldig inspirert av verdenshistorie og tid.

Foto av kunstverk: Francisco Munoz / Portrett: Trude Vaaga