FESTSPILLKUNST I BERGEN KUNSTHALL

ÅPNINGSDAG 27. MAI

Årets festspillkunstner, Elisabeth Haarr, er en av Norges mest innflytelsesrike kunstnere. En fellesnevner i Haarrs kunst er god kunnskap om tradisjonelt tekstilarbeid.

Foto: Eline MugaasÅpningsseremoni på nett: 27. mai 12:00 med disse til stede: Katrine Nødtvedt, byråd for kultur, mangfold og likestilling /Julie Andersland, styreleder Bergen Kunsthall / Axel Wieder, direktør Bergen Kunsthall.Den offisielle åpnings…

Foto: Eline Mugaas

Åpningsseremoni på nett: 27. mai 12:00 med disse til stede: Katrine Nødtvedt, byråd for kultur, mangfold og likestilling /Julie Andersland, styreleder Bergen Kunsthall / Axel Wieder, direktør Bergen Kunsthall.

Den offisielle åpningsseremonien vil foregå digitalt på Bergen Kunsthall sine nettsider, Facebook og Vimeo før utstillingen åpner for publikum 27. mai 13:00 – 20:00. Åpen utstilling med gratis inngang.

Med Elisabeth Haarr som årets Festspillutstiller får publikum innsyn i et unikt norsk kunstnerskap. Det er lett å ta for gitt i dag at “mye er lov” i samtidskunsten, med en generell aksept for ulike materialer og uttrykk. Men uten banebrytende kunstnere som Haarr, er det ingen tvil om at kunsthistorien ville vært preget av et mindre mangfold.

Foto: Elisabeth Romberg

Foto: Elisabeth Romberg

Haarr (født 1945) regnes for å være en av Norges mest sentrale og innflytelsesrike tekstilkunstnere. Hennes karriere som kunstner, pedagog og aktivist strekker seg over fem tiår, og gjennom hele karrieren har hun arbeidet for anerkjennelse av tekstilkunst innen samtidskunst.

Haar har fått mye medieoppmerksomhet for sin eksperimentelle og politisk engasjerte kunst og mottatt en rekke stipend og priser. Blant annet ble hun tildelt garantiinntekt i 1995, Ulrik Hendriksen minnestipend i 2000 og Rune Brynestad Minnestipend i 2014.

Tekstforfatter: Silje Sigurdsen / Kunzt.no / ovennevnte er utdrag fra artikkel publisert i Tendens 27. april som bilag i Bergens Tidende.

Foto: Elisabeth Romberg / Eline Mugaas

 

TERRACOTTA I VINDEN!

Hvordan du skal fargesette hjemmet ditt, er helt opp til deg selv, i følge Dagny Thurmann-Moe fra KOI Fargestudio. Personlig er hun besnæret av de varme fargene med god kulturhistorisk forankring, som f eks terracotta.

FB_collager_APRIL2021_Dagny.jpg

I vårutgaven 2021 fortalte Dagny om hva som er de viktigste fargetendenser akkurat nå og hvordan man kan komme frem til riktige fargevalg. Det er altså ikke noe enkelt svar på hva som er vårens fargetrender. Her må vi gjøre en liten analyse av hva vi selv liker. Det viktigste er at vi tør å velge ut fra personlig smak, selv om det innebærer noen uvanlige fargevalg.

Hva er de største fargetendensene i dag?

En av de største tendensene i dag er å ta personlige valg, og ikke ha det samme som naboen. Dette fører til mer mot og vilje når det kommer til fargesetting. Velg det som passer til deg og ta gjerne uvanlige valg. Det viktigste er at du velger farger som du vil trives med over tid og finner ut av hva fargeestetikken din er.

Hvordan kan man komme frem til riktig fargevalg?

Hvis du er usikker på hva du trives med av farger, kan det være lurt å gå gjennom en analytisk prosess hvor du ser på det du eier av klær, kunst og interiør. Mest sannsynlig finner du et mønster i dine eiendeler som gir et bilde på hva du liker og som du kan bygge videre på når du skal velge farger.

Hva er de mest fremtredende farger for våren?

De fleste farger er aktuelle nå, men vi ser at nyanser av gult og terracotta klatrer oppover. Dette er varme farger som gir et lunt, men elegant preg på hjemmet.

Hvilke malingsprodusenter anbefaler du?

Innenfor malingskvaliteter begynner miljøfokuset å bli viktig også her. Man bør prioritere naturlige og mineralske fargepigmenter, og det er fint å se at flere prioriterer dette. Aktører som Pure&Original, Farrow&Ball og klassisk linoljemaling øker i popularitet og kan anbefales.

Hva tenker du om vestlendingens fargesetting, er vi for trauste?

De mest trauste i fargevalg er faktisk sørlendingene.

Vestlendingene har lange tradisjoner innen møbeldesign og møbelproduksjon og har en stolt arv å se tilbake på. Mindre byer som Eigersund er i ferd med å ta tilbake sine originale farger, mens diskusjonen i Bergen går friskt rundt byutvikling og stedsidentitet. At man snart også vil omfavne de kulturhistoriske fargene, og å tolke disse på nytt, er det ingen tvil om.

Har du noen gode tips til vårrengjøring utendørs?

Dersom du trenger belegningsstein eller nye heller, ville jeg tatt en vurdering på om disse skal være grå eller ha en annen farge. Vi har nettopp lansert en kolleksjon for ASAK miljøstein, og her har fokuset vært å se på hvilke farger som fungerer best til norske lys- og værforhold, og som også beriker arkitekturen. Belegningssteinene kan kjøpes gjennom din lokale hageplanlegger, landskapsarkitekt eller anleggsgartner.

Hva er din favorittfarge akkurat nå?

Egentlig liker jeg alle farger. Men jeg er veldig besnæret av terracottafargede bygg i forskjellige nyanser.  Jeg er fascinert over hvordan disse fargene har lang kulturhistorisk forankring, både på trehusbebyggelse og bebyggelse med pussede flater.

Av: Trude Vaaga / Tendens

SOLID SATSING MED SCHIBSTED!

Våren 2021 styrker Tendens en viktig markedsflate i Bergen ved å inngå i tett samarbeid med Schibsted.

Daglig leder, Trude Vaaga, understreker at samarbeidet innebærer viktige endringer som vil komme den lokale interiør- og designbransjen til gode. Magasinet vil være enda mer synlig i markedet og dermed nå flere, forteller hun.

Schibsted overtar all distribusjon og salg i Tendens, hvilke betyr flere solide løft for magasinet som effektfull markedskanal for den kreative bransjen i Bergen. Trude Vaaga vil fortsette som kreativ leder og således opprettholde magasinets velkjente karakter. Magasinet skal gis ut 4-6 ganger i året.

Schibsted overtar all distribusjon og salg i Tendens, hvilke betyr flere solide løft for magasinet som effektfull markedskanal for den kreative bransjen i Bergen. Trude Vaaga vil fortsette som kreativ leder og således opprettholde magasinets velkjente karakter. Magasinet skal gis ut 4-6 ganger i året.

VENNEMIDDAG

Vi gir deg oppskriften til den perfekte vennemiddagen! Se under bildet.

Av: Tore Espenes, kjøkkensjef Hotel Norge By Scandic. Foto: Tove Lise Mossestad

Av: Tore Espenes, kjøkkensjef Hotel Norge By Scandic. Foto: Tove Lise Mossestad

4 stk. andebryst. 4 stilker rosmarin. Finrevet skall fra 4 appelsiner. Saften fra 4 appelsiner

Grovkvernet sort pepper. 4 ss smør

Snitt rutemønster i skinnet på andebrystene. Bruk en skarp kniv og pass på at du ikke skjærer helt ned i kjøttet. Lag så marinaden. Bland sammen rosmarin, finrevet appelsinskall og appelsinsaft.
Legg brystene i marinaden. La dem ligge i kjøleskap i ca 30 minutter.
Ta brystene ut av marinaden og tørk lett med papir for å unngå for mye væske i pannen under steking.
Ha grovkvernet pepper på brystene (kun på siden uten skinn).

Varm opp stekepannen. Ha brystene i pannen med skinnet ned.
Stek til de får en gyllen farge.
Ha smøret i pannen.
Snu brystene. Stek ca. 30 sekunder på siden uten skinn.
Bruk samtidig en spiseskje og hell smøret over brystene.
Ha så brystene over i en ildfast form. Sett de i stekeovnen på 190 grader i ca 4 minutter.
La dem hvile i formen i ca. 3 minutter før de serveres.

Mangochutney

1 stk. fersk mango
100g tørket mango
1,5 stk. rød chili
10 g fersk ingefær
1 fedd hvitløk
1 dl rosiner
0,5 stk. kanelstang
2 dl eplesidereddik
0,5 ts spisskumen
0,1dl akasiehonning
0,5 stk. sjalottløk

Skrell og skjær mango i biter.
Finhakk chili, ingefær, hvitløk og sjalottløk.
Ha alt dette sammen med resten av ingrediensene i en panne og kok opp under lokk.
Skru ned varmen når det begynner å koke. La det småkoke til alt er blitt mørt.
Ta så vekk lokket og la det koke til all vesken er fordampet.
Når vesken er fordampet, ta vekk fra varmen og avkjøl.

Mango sjysaus

1 dl hvitvin
1 dl eplemost
1 fedd hvitløk
1 stk. rød chili
1 ts fersk ingefær
4 ss soyasaus
1 ss sitronsaft
1 ts akasiehonning
1 – 1,5 dl mangopuré

Finhakk hvitløk, chili og ingefær.
Ha det sammen med alle de andre ingrediensene i en panne. Kok opp.
La det koke til det begynner å tykne.

Pac choi

Skjær av nederst biten av stilken.
Stek bladene i panne med litt smør, salt og pepper.

Syltet gulrot
6 dl vann
3 dl hvitvinseddik
1 dl sukker
30 g fersk ingefær (kuttet i skiver)
200 g minigulrot

Kok syltelake av vann, sukker og eddik.
Tilsett ingefær kuttet i skiver og la det koke til væskemengden er redusert med 50 %.
Ha i gulrøtter som er delt i 2 på langs.
La det koke ca 10 minutter.
Ta det av platen og la gulrøttene kjøle seg ned i laken.     

Peanøtter

50 g salte peanøtter, hakket

Anretning

Legg mango chutney på tallerken. Legg pac choi oppå chutneyen.
Legg så på syltet gulrot.
Strø over hakkede salte peanøtter.
Snitt hvert bryst i 2 på langs. Legg ved siden av grønnsakene.
Topp til slutt med saus.

KUNSTKRONIKK. JORDEN BRENNER

Vi får den kunsten vi fortjener: Hvordan kunsten ender opp med å bli er et speil på hvordan vi har organisert kunsten, hvilke valg kunstneren tar økonomisk, hvordan kunstfeltet organiserer økonomien rundt kunstneren og kunstproduksjoner, hvor midler til å skape kunst kommer fra og hva kunstnerne ønsker å ta opp av spørsmål og refleksjoner i kunsten sin. Men dette er ikke en kronikk om kunstnere sin økonomi eller levevilkår. Eller kanskje det er det. Mens vi alle kaver for å få hverdagen til å gå opp midt i en pandemi, står vi mennesker overfor et større problem enn Covid-19. Jorden brenner.

Selv ikke økte midler øremerket kunst og kultur løser klimakrisen vi står overfor. Eller kan det kanskje det? Kan det tenkes at noen kunstnere hadde hatt glede av å arbeide som kunstnere gjorde før i tiden? Med før i tiden mener jeg før konseptkunst…

Selv ikke økte midler øremerket kunst og kultur løser klimakrisen vi står overfor. Eller kan det kanskje det? Kan det tenkes at noen kunstnere hadde hatt glede av å arbeide som kunstnere gjorde før i tiden? Med før i tiden mener jeg før konseptkunst kom til syne på begynnelsen av 1900-tallet. Finnes det kunstnere som kunne tenke seg å delvis gå mer opp i rollen som "håndverkere" enn “kunstnere” for å skape lokale og mer miljøvennlig gjenstander som folk ønsker i livene sine, der de er, og når de trenger det? Jeg mener ikke at de skal masseprodusere noe til alle, men skape noe helt spesielt og langvarig for flere. Og jo mer arbeid kunstnere får, jo bedre levevilkår og økonomisk grunnlag får de.

Jeg elsker kunstnere og kunst. Ikke bare har jeg dedikert mitt så langt 31 år lange liv til kunsten, men de siste fire årene har jeg spesifikt og målrettet dedikert tiden min til å løfte frem spesielt kunstnerne. Over fire år har jeg intervjuet, filmet og formidlet godt over 200 kunstnere og utstillinger i både inn- og utland. Hvordan de arbeider, hva slags type kunst de skaper, hva de engasjerer seg i og hvorfor de ble kunstnere varierer stort. Men de har alle det til felles at de er nysgjerrige, åpne og ressurssterke mennesker med evne til å tenke utenfor boksen. De klarer å se verden og leve på en litt annen måte enn de fleste av oss som ikke er utøvende kunstnere. Dette er sterke og beundringsverdige personlighetstrekk. Kunstnere er en gruppe mennesker med en interesse og kunnskap til å bruke verktøy, hender og hode. Kan kunstnere gi flere en bedre hverdag hvor bærekraft og estetikk står sentralt fremfor billig plast og lite holdbare saker av lav kvalitet?

 Tanken om kunstneren som håndverker sniker seg stadig opp til overflaten og virker stadig mer aktuell å diskutere. Jo mer kunst jeg ser, og jo flere kunstnere jeg møter, desto mer får jeg behov for å utfordre den dominerende trenden innen samtidskunst, nemlig konseptkunsten. Som kunsthistoriker lever jeg ofte i hundreårsperspektiv. Jeg er tett på min egen samtid samtidig som jeg ser og reflekterer over fortiden og fremtiden. Det kan tenkes at konseptkunst vil føles som totalt irrelevant om ikke altfor lang tid. Om hundre år er det ikke utenkelig at mennesker vil se tilbake på kunsten produsert mellom 1980-2020 og tenke følgende: “Hvorfor gjorde ikke kunstnerne, de som skal være pionerer i samfunnet, mer når jorden stod i brann?” 

Verden trenger konkrete løsninger, hvor blant annet kunstneren, kunsten og håndverket kan ha en langt mer sentral rolle for en mer bærekraftig verden. Selv om vi roper etter et bedre miljø, forplikter vi oss ikke moralsk. Jeg savner en radikal og sosial reform for kunsten. Radikal, fordi viljen må komme fra kunstneren selv. Sosial, fordi kunsten kan godt bli mer relevant for flere.

Jeg tror mange synes at samtidskunsten er vanskelig å forstå og at den dermed kan virke irrelevant. Det kan tenkes at følelsen av irrelevans vil bli forsterket med en økende klimakrise og bevissthet rundt bærekraft. For samtidskunst, med konseptkunsten som den dominerende trenden, fremstår til tider som ensartet og “enkel”. Og ettersom mange ikke oppsøker samtidskunst kan en diskutere hvorvidt konseptkunst faktisk utfordrer våre tanker og får oss til å se verden med et nytt blikk.

Kan det tenkes at samtidskunsten oppleves, ikke bare som irrelevant, men også som vulgær og uinteressant? Dette er ikke mine personlige tanker om konseptkunst, men en hypotese basert ut fra tilbakemeldinger jeg får fra folk jeg møter i arbeidet som kunsthistoriker og kunstformidler. 

Her er enda en tanke som kanskje setter fyr. Fra et radikalt politisk ståsted kunne noen ha argumentert for at deler av samtidskunsten fremstår som direkte usosial, og at den ikke er tuftet på en sosial mobilisering, som jo kunsten opprinnelig var tenkt å være. I stedet kan deler av samtidskunsten fremstå som om den er tuftet på intern prestisje.

Tidligere i år uttalte jeg meg i Aftenposten om at “kunsten må bli den nye oljen”. Med dette mente jeg at kunstneren er fremtiden. Det mener jeg fortsatt, men det kom kanskje ikke tydelig nok frem den gang. Det er ikke snakk om å se til eldgamle idealer i kunstens uttrykk og estetikk og å holde oss der. Kunstnere bør, og skal, alltid utfordre det etablerte og tenke nytt i forhold til hvordan kunst kan se ut eller hva kunsten skal utforske og formidle. Men jeg tror at spesielt konseptkunst som trend har fått lov å dominere mer enn nødvendig. Kanskje er jeg i ferd med å rote meg inn i en radikal ide om konseptkunst som lite fruktbar? Setter en konseptkunsten opp mot klimaspørsmål og kriterier om bærekraft vil jeg enda til våge å stille spørsmål ved om konseptkunst har utspilt sin rolle.

Det er selvfølgelig mye bra konseptkunst som har gode ideer bak seg og utfordrer oss som mennesker. Problemet finner vi når konseptkunsten og kunstneren ikke lengre skaper noe som har en reell verdi og nedslagsfelt for samfunnet, men kun internt i fagfeltet.

I fremtiden trenger verden, samfunnet og alle som utgjør samfunnet mer av kunstnere som våger å tenke stort og som har en iboende generøsitet i kunstnerskapet sitt. Det handler ikke om at kunsten er pen eller stygg, om den er salgbar eller ikke. Det handler heller ikke om den er finansiert med offentlige eller private midler. Det handler om hvor stort potensiale det ligger i kunstnere som en ressurs for samfunnet. Etter å ha dvelt ved disse tankene gjennom 2020, som er et av de mest turbulente årene siden begynnelsen av 1900-tallet, innser jeg at det er kunstnerne og ikke kunsten som må bli den nye oljen. 

Kronikk / Silje, www.kunzt.no

 

 

ENKEL GLEDE

Fotograf, storyteller og grafisk designer i Tendens, Hilde Mork, fanger hverdagsøyeblikk gjennom kameralinsen sin og viser at de enkle øyeblikkene er de gode. La deg inspirere!

En søt forventning av gode smaker! Lys ingefærgløgg er Hildes favoritt. Hva er din?

En søt forventning av gode smaker! Lys ingefærgløgg er Hildes favoritt. Hva er din?

Flower Power er også jul. De fleste vintere her på Vestlandet er snøfattige. Men med brudeslør er du garantert en hvit jul. Sett på litt julemusikk og lag deg en krans som det Hilde gjør hver jul.

Flower Power er også jul. De fleste vintere her på Vestlandet er snøfattige. Men med brudeslør er du garantert en hvit jul. Sett på litt julemusikk og lag deg en krans som det Hilde gjør hver jul.

Adventstid er lysenes tid. Gi gjerne stearinlys i julegave til noen du setter ekstra pris på. Tenn mange lys og samle dem på et brett som her. Vakkert, enkelt..

Adventstid er lysenes tid. Gi gjerne stearinlys i julegave til noen du setter ekstra pris på. Tenn mange lys og samle dem på et brett som her. Vakkert, enkelt..

En stille stund har en fin meditativ virkning. Å omgi seg med nærende materialer som f eks ull og tre er godt for vinterkroppen.

En stille stund har en fin meditativ virkning. Å omgi seg med nærende materialer som f eks ull og tre er godt for vinterkroppen.

En vakker furugrein fra skogen! Mer skal det ikke til…

En vakker furugrein fra skogen! Mer skal det ikke til…

Hilde elsker å strikke med myk, norsk ull. Omsorg er den beste gaven vi kan gi hverandre. Vis det med å strikke et plagg til noen du er glad i; et par sokker eller en varmende hals.

Hilde elsker å strikke med myk, norsk ull. Omsorg er den beste gaven vi kan gi hverandre. Vis det med å strikke et plagg til noen du er glad i; et par sokker eller en varmende hals.

Det er ingenting som slår lukten av fersk vedstabel. Sørg for å ha rikelig med ved til jul, det er praktisk og dekorativt! Så en liten påminnelse i pandemiens år, og med flere betydninger om at det blir lys-ere ! Design av Hilde selv: Se nettbutikk: www.hildemork.me

Det er ingenting som slår lukten av fersk vedstabel. Sørg for å ha rikelig med ved til jul, det er praktisk og dekorativt! Så en liten påminnelse i pandemiens år, og med flere betydninger om at det blir lys-ere ! Design av Hilde selv: Se nettbutikk: www.hildemork.me

Det er vakker poesi i god bakst! Hilde baker brød på surdeig med urkorn.

Det er vakker poesi i god bakst! Hilde baker brød på surdeig med urkorn.

Midt oppi koronakrisen har vi lært oss å sette ekstra pris på det enkle og jordnære på hjemmebane. Omgi deg med sengetøy du liker og ellers ting som er vakkert for øye. Hildes favoritt er lin.

Midt oppi koronakrisen har vi lært oss å sette ekstra pris på det enkle og jordnære på hjemmebane. Omgi deg med sengetøy du liker og ellers ting som er vakkert for øye. Hildes favoritt er lin.

Av: Trude Vaaga Foto: Hilde Mork

BENT SKJÆRSTAD

COVID-19 PERSPEKTIV

Vi skal ikke lengre enn til våre nabovenner i Sverige for å se hvor stor krisen kan bli. I Norge har vi hatt en kriseledelse, både nasjonalt og lokalt, som stadig evner å sette liv og helse foran profitt. Dette bør være en takknemlighet vi tar med oss videre. Ikke bare fordi det er forebyggende mot at vi rammes av viruset, men også fordi du og jeg - om vi skulle trenge det - alltid blir prioritert i vårt norske helsevesen.

For å få kontroll på koronautbruddet innførte regjeringen i mars 2020 de mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid. På samme tid stod utenriksjournalist Bent Skjærstad frem med sin historie som smittet. At dette viruset skulle true og lage kaos i en hel verden så han aldri for seg da han i januar var i Hongkong for å dekke virusutbruddet der. Nå forteller han om tiden da han selv ble rammet og litt om livet etterpå.

Bent Skjærstad / Pappa til Torjus og Tilde / Utenriksjournalist i TV2 / Opplevde å bli alvorlig syk av korona i mars, men er tilbake i arbeid og i fin form nå.

Bent Skjærstad / Pappa til Torjus og Tilde / Utenriksjournalist i TV2 / Opplevde å bli alvorlig syk av korona i mars, men er tilbake i arbeid og i fin form nå.

Du opplevde å bli smittet. Fortell.

I og med at jeg tidlig i januar hadde vært i Hongkong og dekket utbruddet der, var jeg godt drillet på dette med ekstra håndhygiene og det å holde avstand til folk. At jeg skulle bli smittet flere uker etterpå her hjemme, og å bli så heftig syk, er et bevis på hvor tilfeldig smitten kan være. Som et bingolotteri. Jeg var isolert i 6 uker og fikk virkelig kjenne på kroppen hvordan det er å være alene. I jobben min er jeg vant til å takle tette deadlines, stress, kriger og katastrofer. Jeg tror at roen jeg har i slike krisesituasjoner hjalp meg i sykdomsperioden. Jeg har måtte bearbeide mange destruktive tanker i ettertid og har hatt en del senskader med pust og muskelsvinn. I dag har jeg det bra og er tilbake i enda bedre form enn før jeg ble syk.

Hvorfor valgte du å gå ut med din historie i media?

Før jeg ble syk erfarte jeg og kollegaene mine at det var vanskelig å få folk som var rammet av korona til å stille opp og fortelle om hvordan de opplevde det. Flere var antagelig for reduserte fysisk, men jeg tror at mange også følte på en form for skam.

Da jeg selv ble rammet av viruset tidlig i mars ble det viktig for meg å fortelle om sykdommen. Slik kunne folk flest, som på det tidspunktet visste lite om korona og hvordan den rammet oss, forstå alvoret i at viruset var ute i samfunnet og at man lett kunne bli smittet tilfeldig. At korona ikke nødvendigvis er som en lett influensa, og at det kun er eldre som kan oppleve et tøft sykdomsforløp, ble jeg et levende eksempel på. Jeg håpet at min åpenhet også kunne motivere andre til å tørre å stå frem og fortelle om hvordan de opplevde å bli smittet og syk.

 Hva har gjort sterkest inntrykk på deg?

I jobben min ser jeg krig, kriser og katastrofer på nært hold. Men oppi grusomheten erfarer jeg menneskers evne til å bry seg og gjøre gode ting for andre, selv om de selv står i krise. Dette er noe av det vakreste jeg opplever som utenriksjournalist, og nå fikk jeg plutselig oppleve det her hjemme.

Slik sett har krisen vært en øyeåpner for betydningen av omsorg. Jeg håper at folk som er syke, ensomme eller bekymret for noe kan oppleve det samme som meg da det stormet som verst. Den varmende omsorgen fra både kjente, men også ukjente, var rørende og veldig viktig for meg. Jeg fikk middager og handlevarer levert på døren. At så mange brydde seg var helt overveldende og det er virkelig noe jeg tar med meg videre i livet.

Noen ser muligheter i krisesituasjoner. Hva med deg?

Sett i etterkant har dette vært en veldig god nullstilling for meg. Før korona var det hektisk og det gikk i ett banka kjør i mange år. Jeg har knapt nok vært sykemeldt og er vant til å jobbe i et ekstremt tempo. Det sørget for at jeg store deler av tiden var rastløs. Det å være syk, og det at samfunnet lenge ble stengt ned, tvang meg til å roe ned. Det har gjort godt. Nå vet jeg mye mer om hva ro er. Det gjorde jeg ikke før. Det er en verdifull erfaring som jeg tar med meg videre i livet.

Jeg har tilbragt mye tid med barna mine før koronaen rammet oss. Det å gjøre fine ting sammen, og ikke bare kjøre dem til og fra noe, har alltid vært viktig for meg. Likevel ser jeg at roen jeg opplever nå sørger for at jeg er enda mer til stede når vi er sammen. Det er en veldig god følelse.

 Vi har nå vært inne i en ny bølge hvor flere europeiske land har hatt høyt smittetrykk.

Hva tenker du om dette sammenlignet med Norge?

Jeg tenker at vi har vært veldig heldige her i Norge. Vi har sluppet å oppleve krisetilstander som det de gjør i Italia, Spania, Frankrike, Belgia, Polen og en rekke andre land. Men det er også fordi rette grep har blitt tatt på et tidlig tidspunkt, og ikke minst fordi mennesker i Norge har vært flinke til å respektere tiltakene.

Når vi nå ser smitten blomstre opp igjen, og den andre bølgen på nytt skaper en alvorlig situasjon, må vi være bevisste på at smitten også kan komme ut av kontroll her hjemme.

Det er lett å være skeptisk til de strenge tiltakene som innføres når det er så få som blir smittet i Norge.  Og det er lett å stille spørsmål til hva poenget er med å stenge ned samfunnet når vi ikke kjenner personer som har blitt alvorlig rammet av sykdommen. Men vi må huske på at dette nettopp er fordi tiltakene har fungert godt her i Norge.

Jeg synes de som bestemmer har gjort en god jobb, men når man innfører så sterke tiltak som regjeringen har gjort, forplikter det også. De må evne snu seg fort og justere tiltakene dersom det viser seg at det er nødvendig. De må også sørge for at de som trenger hjelp får det når tiltakene rammer dem.

Krisen vi opplever her i Norge skaper, som i mange andre kriser jeg dekker i jobben min, frykt, kaos, uro, redsel, utrygghet og motsetninger. Det vante livet er plutselig borte og ingen av oss vet hvor lenge det skal vare. Selv om jeg synes mye gjøres riktig, er det vondt å se at mange venner og bekjente nå rammes. Det er mange som i dag sliter for å få endene til å møtes. Folk mister jobbene sine, blir permitterte og noen mister hele livsverket sitt. De må vi som medmennesker, og ikke minst de som står bak tiltakene, ta ekstra godt vare på.

“Jeg skjønte tidlig at dette var ille og at korona er et truende virus. Å uttrykket min respekt for dette alvoret og bidra til økt bevissthet for noe som var uforutsigbart ble viktig for meg etter hvert som jeg opplevde hvordan sykdommen herjet. Jeg fikk derfor sendt liveutstyr hjem slik at jeg kunne gjøre opptak og få sendt det via TV2. Dersom jeg kunne bidra til mer forståelse blant folk flest gjennom min historie var det verdt å få laget en livesending hjemmefra.Jeg har stor respekt for den jobben forskere, og ikke minst helsepersonell har gjort, i løpet av dette året. Det er de som bidrar til at vi kan få tilbake livet slik vi kjente det før korona”.

“Jeg skjønte tidlig at dette var ille og at korona er et truende virus. Å uttrykket min respekt for dette alvoret og bidra til økt bevissthet for noe som var uforutsigbart ble viktig for meg etter hvert som jeg opplevde hvordan sykdommen herjet. Jeg fikk derfor sendt liveutstyr hjem slik at jeg kunne gjøre opptak og få sendt det via TV2. Dersom jeg kunne bidra til mer forståelse blant folk flest gjennom min historie var det verdt å få laget en livesending hjemmefra.

Jeg har stor respekt for den jobben forskere, og ikke minst helsepersonell har gjort, i løpet av dette året. Det er de som bidrar til at vi kan få tilbake livet slik vi kjente det før korona”.

 Hva tenker du om betydningen av forskning?

Etter at jeg ble frisk og kom tilbake til jobb, ble arbeidshverdagen ganske så annerledes. Jeg er vant til å reise mye i jobben som utenriksjournalist. Men så lenge pandemien pågår blir det ikke så mange jobbreiser.

Da jeg begynte å jobbe igjen valgte jeg å oppsøke forskere som jobbet med koronarelatert forskning. Det har vært fascinerende å se hvordan de jobber. Kunnskapen forskere og helsepersonell tilegner seg sørger for at færre liv går tapt.

Da vi startet den nasjonale dugnaden for å hindre smittespredningen i landet hadde forskere over hele verden startet en global dugnad for å finne ut hvordan vi skulle ta knekken på korona. De har gjort enorme fremskritt i løpet av kort tid. At vi allerede i løpet av det neste halve året kan være i en situasjon der en stor del av befolkningen kan ha fått tilgang på en vaksine er helt utrolig å tenke på. Det hadde ikke skjedd dersom ikke forskere over hele verden hadde mobilisert slik de har gjort.

Har du spesielle ønsker for desember?

Tiltakene sørger nok for at mange allerede kjenner godt på ensomheten. Den følelsen forsterkes helt sikkert når julehøytiden er over oss. Jeg håper vi alle kan bli mer oppmerksom på det; å gi hverandre litt ekstra omsorg og sørge for at mennesker rundt oss ikke føler seg ensomme.

Da jeg var syk og isolert hjemme opplevde jeg hvor mye det betyr at noen bryr seg. Det skal ikke så mye til. Jeg har lovet meg selv at jeg skal bli mye flinkere til dette, og jeg håper også andre er sitt ansvar bevisst, særlig i den tiden vi opplever nå. Om vi kan bli litt flinkere til dette har det kommet noe veldig godt ut av denne krisen.

Av: Trude Vaaga - Foto: Tove Lise Mossestad

 

 

VÅRSLIPP DNS 2021

Vi er i ferd med å legge bak oss et tungt år med pandemi, og ingenting er bedre enn et lovende vårslipp fra Den Nationale Scene. Det ser ut til å bli herlig drama denne våren, og det er helt greit så lenge det foregår i scenekunstens rammer. Mer informasjon om teatervåren under bildene.

Gustave Flauberts «Madame Bovary» er en av verdens mest populære romaner, og den er også blitt filmatisert flere ganger. Emilia Roosmann spiller Emma i denne storslåtte oppsetningen der 1800-tallet smelter sammen med vår egen tid.

Gustave Flauberts «Madame Bovary» er en av verdens mest populære romaner, og den er også blitt filmatisert flere ganger. Emilia Roosmann spiller Emma i denne storslåtte oppsetningen der 1800-tallet smelter sammen med vår egen tid.

Repertoaret på DNS har som alltid stor spennvidde. De populære forestillingene fra 2020 som mange ikke fikk sett på grunn av restriksjonene, som «Cabaret» og «Alle tiders Bergen» fortsetter, og det samme gjør Ingmar Bergmans legendariske skilsmissekomedie «Scener fra et ekteskap» som har premiere i desember. Blant vårens nyheter finner vi verdensberømte historier som «Madame Bovary» og «Et dukkehjem», men i nye tolkninger som gir griper fatt i nåtidens strømninger. Begge i visuelt slående oppsetninger. – En rød tråd gjennom programmet er sterke kvinner som på ulike vis tar avgjørende livsvalg.  Det er nok mange som har kjent på et slags vakuum i det siste, og flere av forestillingene berører vår lengsel etter mening, kjærlighet og tilfredstillelse, sier teatersjef Stefan Larsson.

Kjersti Elvik gir oss «Bjørnejegerskens bekjennelser» - et fandenivoldsk og morsomt oppgjør på Lille Scene.

Kjersti Elvik gir oss «Bjørnejegerskens bekjennelser» - et fandenivoldsk og morsomt oppgjør på Lille Scene.

Skuespiller Kjersti Elvik gir oss en åpenhjertig og humoristisk forestilling om byråkraten Birgit som sier opp jobben sin og reiser et tempel for godhet og begjær, og bergensartisten Miss Tati har med seg musikere og dansere i et forrykende familieshow. Etter påske setter den anerkjente regissøren Kjersti Horn opp det kontroversielle stykket «Sprengt» av Sarah Kane. Det tar i bruk sterke virkemidler i sin brutale og ømme skildring av menneskers råskap.

Nora Helmer ble verdensberømt da hun forlot mann og barn for 140 år siden. Vårens nye versjon av «Et dukkehjem» griper fatt i flere tema fra Ibsens klassiker som er like relevant i dag. Nora spilles av Kristi-Helene Engeberg. Kilde: DNS/Silje G…

Nora Helmer ble verdensberømt da hun forlot mann og barn for 140 år siden. Vårens nye versjon av «Et dukkehjem» griper fatt i flere tema fra Ibsens klassiker som er like relevant i dag. Nora spilles av Kristi-Helene Engeberg.

 Kilde: DNS/Silje Gripsrud

Foto: Linn Heidi Stokkedal / Sebastian Dalseide

NULLSTILLING

«Det som har rørt meg mest er menneskers evne til å gjøre gode ting for andre, når de selv står midt oppi kriser. Nå opplevde jeg det plutselig her hjemme» . Dette forteller utenriksjournalist, Bent Skjærstad, om tiden da han ble sterkt rammet av korona.

Bent Skjærstad /Pappa til Torjus og Tilde /Utenriksjournalist i TV2/Opplevde å bli alvorlig syk av korona i mars, men er tilbake i arbeid og i fin form nå.

Bent Skjærstad /Pappa til Torjus og Tilde /Utenriksjournalist i TV2/Opplevde å bli alvorlig syk av korona, men er for lengst tilbake i arbeid. De fleste har nok den siste tiden sett han gjennom sitt journalistiske arbeid for TV2 hvor han gir oss et gripende innblikk i situasjonen millioner av ukrainere har havnet i som følge av krigen.

Du snakker om en nullstilling. Fortell.

Sett i etterkant har det å bli syk av Covid 19 vært en veldig god nullstilling for meg. Før korona var det hektisk og det gikk i ett banka kjør i mange år. Jeg har knapt nok vært sykemeldt og er vant til å jobbe i et ekstremt tempo. Det sørget for at jeg store deler av tiden var rastløs. Det å være syk, og det at samfunnet lenge ble stengt ned, tvang meg til å roe ned. Det har gjort godt. Nå vet jeg mye mer om hva ro er. Det gjorde jeg ikke før.

bent 5.jpeg

Hva tenker du om det høye smittetrykket i flere europeiske land sammenlignet med Norge?

Jeg tenker at vi har vært veldig heldige her i Norge. Vi har sluppet å oppleve krisetilstander som det de gjør i Italia, Spania, Frankrike, Belgia, Polen og en rekke andre land. Men det er også fordi rette grep har blitt tatt på et tidlig tidspunkt, og ikke minst fordi mennesker i Norge har vært flinke til å respektere tiltakene. Når vi nå ser smitten blomstre opp igjen, og den andre bølgen på nytt skaper en alvorlig situasjon, må vi være bevisste på at smitten også kan komme ut av kontroll her hjemme.

Det er lett å være skeptisk til de strenge tiltakene som innføres når det er så få som blir smittet i Norge.  Og det er lett å stille spørsmål til hva poenget er med å stenge ned samfunnet når vi ikke kjenner personer som har blitt alvorlig rammet av sykdommen. Men vi må huske på at dette nettopp er fordi tiltakene har fungert godt her i Norge.

Krisen vi opplever her i Norge skaper, som i mange andre kriser jeg dekker i jobben min, frykt, kaos, uro, redsel, utrygghet og motsetninger. Det vante livet er plutselig borte og ingen av oss vet hvor lenge det skal vare. Selv om jeg synes mye gjøres riktig, er det vondt å se at mange venner og bekjente nå rammes. Det er mange som i dag sliter for å få endene til å møtes. Folk mister jobbene sine, blir permitterte og noen mister hele livsverket sitt. De må vi som medmennesker, og ikke minst de som står bak tiltakene, ta ekstra godt vare på.

Tiltakene sørger nok for at mange allerede kjenner godt på ensomheten. Den følelsen forsterkes helt sikkert når julehøytiden er over oss. Jeg håper vi alle kan bli mer oppmerksom på det; å gi hverandre litt ekstra omsorg og sørge for at mennesker rundt oss ikke føler seg ensomme.

Da jeg var syk og isolert hjemme opplevde jeg hvor mye det betyr at noen bryr seg. Det skal ikke så mye til. Jeg har lovet meg selv at jeg skal bli mye flinkere til dette, og jeg håper også andre er sitt ansvar bevisst, særlig i den tiden vi opplever nå. Om vi kan bli litt flinkere til dette har det kommet noe veldig godt ut av denne krisen.

Bergen er hans trygge base! Bent finner ro i et av byfjellene. «Sørg for at ingen føler de er alene. Det er vi ikke flinke nok til når vi lever det livet vi vanligvis gjør. Om vi kan bli litt flinkere til dette, da har det kommet noe veldig godt ut av denne krisen. Mitt ønske er at vi innfører mer omsorg i måten vi lever på» - Bent Skjærstad

Bergen er hans trygge base! Bent finner ro i et av byfjellene.

«Sørg for at ingen føler de er alene. Det er vi ikke flinke nok til når vi lever det livet vi vanligvis gjør. Om vi kan bli litt flinkere til dette, da har det kommet noe veldig godt ut av denne krisen. Mitt ønske er at vi innfører mer omsorg i måten vi lever på» - Bent Skjærstad

Av: Trude Vaaga - Foto: Tove Lise Mossestad


 

TÅLMOD ER OG EI FORM FOR MOT

Julen 2020 nærmer seg, men mange er naturligvis urolige for covid-19. Hvordan beholde roen i en verden med pandemi og som er utenfor vår kontroll? Å finne ro er ikke forbundet med opplevelser ute i den store verden lengre. Midt i pandemien har mange kjent på verdien av det enkle og jordnære på hjemmebane. Kanskje disse små hverdagsøyeblikkene er noe vi skal holde fast ved enda mer nå? Det blir jul, men den blir annerledes, og vi må fremdeles være tålmodige.

collage 1 trude.jpg

Ved inngangen til en annerledes julehøytid trenger vi de rause ordene. Jeg synes Halldis Moren Vesaas tenkte så klokt, hun skrev det slik: Tålmod er òg ei form for mot

Varme ønsker for en god desember og et håpefullt nyttår!