VESTLENDING OG PANDEMI

Som sosiolog er jeg fascinert over at våre tilsynelatende frie handlinger sjelden er helt frie. Har du tenkt på at valgene du tar ofte er påvirket av ytre strukturer? At du navigerer i et landskap som faktisk krever at du viser handlekraft og evne til endring? I vårt moderne samfunn har vi lenge måtte øve oss på å være fleksible og å tilpasse oss et større hele. Mer under bildet!

Trude 2 høst collage.jpg

Slik sett er vi mennesker rustet til å takle en pandemi, og tar man pulsen på Bergen akkurat nå, er viljen til å stå på stor. Dugnadsånden ligger i ryggmargen vår; som en slags trygg motvekt til uroen vi møter. Kanskje er det historien og vestlendingen i oss som gjør oss sterke? Som skuespillerne Sigrid Moldestad og Claus Sellevoll sier i et intervju med oss: «Vestlendingen legg seg ikkje ned. Vestlendingen reiser seg og finn ei løysing».

Den skapende bransjen, med vekt på design, kunst, mat og teater, har vist en formidabel evne til å innovere. Til tross for små marginer vises det guts til å satse i det ukjente.  Vi trenger de kreative til å gi oss autentiske opplevelser og nyanser som gjør oss samfunnsengasjerte. At dette fagfeltet tilpasser sine produkter og arrangementer i henhold til tidens begrensninger må derfor bejubles.

Så kjære deg: Hent frem vestlendingen i deg og bruk byen din i det formatet som pandemiens dagsform tillater. Og om ikke alt er som før, reiser vi oss og finner en løsning.