Kreftforskeren

F A K T A
Oddbjørn Straume, 55 år. Tiltrer stillingen som direktør ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus.

Dette intervjuet ble laget i 2022 som en del av en større serie portretter for å promotere kunst med temaet «kreft og mental helse”

A V : Trude Vaaga
F O T O : Tove Lise Mossestad

Utdanning, medisin ved UIB. Lege ved Kreftavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus 50%, Kreftforsker 50%, Professor UIB 20%. Tiltrer stillingen som ny direktør ved kreftavdelingen 1. februar 2024.  

---

I en pressemelding fra Haukeland Universitetssjukehus ble det denne uken annonsert at lege og kreftforsker, Oddbjørn Straume, tiltrer som den nye direktøren for kreftavdelingen fra og med 1. Februar 2024. Straume er ansett som en kompetent kliniker og erfaren forsker, og med grundig kjennskap til avdelingen og sykehuset forøvrig. Den kommende direktøren deltok høsten 2021 og vinteren 2022 i Tendens sitt kunstprosjekt “Vi som ikke døde” . I den forbindelse hadde vi gleden av å intervjue ham. Her kan du lese det:

Å løse kreftgåten - en saga blott?

Før var standarden at man døde av kreft. I dag er målet å overleve kreft. Samtidig er det et faktum at kreft er den vanligste årsaken til prematur død i vestlige land akkurat nå. Det finnes ikke en fullgod løsning på kreft før den kan kureres sies det. Men i følge kreftlege- og forsker ved Haukeland Universitetssykehus Oddbjørn Straume må vi redefinere denne tanken noe.  

Selv om forskning har sørget for at kreft har gått fra å være ensbetydende med død til at den i flere tilfeller kan kureres, finnes det fremdeles kreftformer som svært få overlever og som ikke lar seg kurere av tradisjonelle behandlingsmetoder som kirurgi, cellegift og stråling.

Å løse den store kreftgåten med tanke på komplette kureringsmetoder er antagelig umulig, forteller Straume, men legger samtidig til at vi er på god vei mot mer målrettede behandlinger som er et stort løft for fremtidens pasienter. Når det kommer til ny banebrytende kunnskap mener han vi har mye å hente i biologien. 

Hva er kreft?
Kreft er keiseren av alle sykdommer (ref. boken med samme navn). Kreft er den vanligste årsaken til prematur død i vestlige land nå. Det er en genetisk sykdom, dvs at den skyldes skade (mutasjoner) i genene/ DNA. Mutasjonene gjør at celler vokser ukontrollert og danner svulster, samt kan spre seg og skade andre organer. 

Hva er nerven i god forskning slik du ser det?
Jeg tror man må ha nok respekt for sykdommen til å innse at det ikke er noen enkle løsninger. Man må være grundig og tålmodig, men samtidig kreativ og nysgjerrig for å komme videre. 

Har kapasiteten til forskere blitt rammet under pandemien, evt hvordan?
Nei, ikke noe særlig

Hvor ligger nøkkelen for å løse den store kreftgåten?
Jeg tror ikke vi kommer til å løse kreftgåten. Jeg ser på kreft som nærmest en naturlov. Det er en større gåte at kroppen kan forsvare seg mot kreft og holde seg i live i 90 år. Jeg tror at nøkkelen for å finne bedre behandling av kreft samt å forebygge ligger i å lære av biologien. Evolusjonen har skapt velfungerende flercellede skapninger gjennom de siste to mrd årene. Mekanismer som naturlig beskytter mot kreft bør studeres mer og utnyttes. 

Hvor står Norge forskningsmessig sett i forhold til andre land, og benytter vi global kompetanse i stor nok grad?
I forhold til størrelse og innbyggertall synes jeg vi gjør det bra. Kreftforskningen har ingen landegrenser. Samarbeidet globalt er godt. 

Hva er fremtidens behandlingsformer slik du ser det?
Jeg har et håp om at de klassiske behandlingsformene som skader alle cellene i kroppen (cellegift og stråling) i stor grad byttes ut med mer målrettede behandlinger og immunterapi. Vi er på vei dit. Den senere tids nye behandlinger er mye mindre toksisk og pasienter har bedre livskvalitet underveis. Nye data tyder også på at vi kan bruke mindre cellegift enn vi har gjort tidligere for å forebygge tilbakefall. 

Er systemet i helsevesenet godt nok med tanke på å utnytte den optimale kompetansen dere forskere besitter
Jeg vet ikke helt. Jeg føler meg ikke særlig hemmet og synes at arbeidet er organisert bra. 

Som kreftlege jobber du med å kurere pasienter. Hva tenker du om mental behandling og oppfølging i etterkant av behandlingen??
Vi glemmer nok litt at pasienter som kureres skal leve videre og kan trenge litt støtte også etter behandlingen. Vi fokuserer mest på å behandle sykdommen, og når det er gjort tar vi inn neste pasient. 

---

PROGRAMDRYSS

Nostalgi i samspill med billedkunstner Gøril Fuhr: I Michael Krohnsgate finner du vakre Urdihuset med store søyler i front og et bygg med skikkelig historisk sus. Som et av de første husene i Bergen ble det fredet i 1923.

Foto: Mossestad Foto

Stuene er oppgradert med mørke sisaltepper og interiøret er i lyse farger. Takhøyden på hele fire meter gjør stemningen nostalgisk og det er ingen tvil om at denne helheten vil favne om maleriene til Fuhr på en god måte.

Denne høsten har Gøril Fuhr fått flere henvendelser fra potensielle kunstkjøpere, men den pågående produksjonen er viet utstillingen hos oss i Bergen. Nå klargjøres det til storslått åpning. Velkommen til vernissage torsdag 1. Februar kl 19.00 - 22.00.

I kjent Tendens/Urdihuset stil garanterer vi god stemning med godt i glasset og små smakshemmeligheter på store fat. Huset er raust og rommelig. Ta med kollegaer og venner og nyt denne stemningsfulle kvelden sammen med oss.

FORSNAKK før offisiell åpning. En samtale mellom formidler og kunstner.

Tone Kroken, som er en av Norges fremste interiørstylister, setter ofte kunst i sentrum i sine prosjekter. På bildet vises et av Gøril Fuhrs malerier. Stylisten deltar i samtale også.

For spørsmål er du velkommen til å ta kontakt: trude@conseptnord.no / 980 16 296

/Trude Vaaga, formidler.

NATHALIE + JULIAN PÅ KULTURHUSET

Som unge platedebutanter i 2003 kjentes det euforisk for Nathalie Nordnes og Julian Berntzen å kunne utøve og skape musikk i en smeltedigel av samhold, nye bekjentskap, inspirasjon og ungdomstid. I dag, 20 år etter debutalbum og med respektive utgivelser og musikkprosjekter, er de klare for ny musikk sammen.

Duoen Nordnes og Berntzen gleder seg over et nytt kapittel med musikk sammen og har allerede høstet gode lovord etter høstens singel «The Galaxy» og dens franske versjon «La galaxie» som hadde release i september i år. Nå er de klare for å entre scenen på Kulturhuset i Bergen lørdag 9. desember. Skynd deg å sikre billett!

Duoen ser på artistlivet som små musikalske kapitler. Etter lang bransjeerfaring kan de med tyngde si at pophimmelen er som en flyktig scene hvor det kastes glans over en i korte øyeblikk. 20 år etter deres første utgivelser kan den musikalske ferden oppsummeres som både spennende, altoppslukende og lærerik, men duoen legger ikke skjul på at den tidvis også har vært tung. Mens noen prosjekter mottok heder og ære i form av gode kritikker, priser, utsolgte konsertscener og teaterhus, var det også prosjekter som ikke lyktes like godt, eller som aldri så dagens lys. 

“Pophimmelen og musikkens verden kan betraktes som en flyktig scene hvor man får lyset på seg i korte øyeblikk av gangen, før det igjen blir stille” - Nathalie + Julian

Julian Berntzen i studio. Sanger, komponist og pianist. Vant Spellemannsprisen i 2003 for albumet Waffy Town og har skrevet en rekke musikk til kjente musikaler. Driver i dag teaterforlaget Songbird Agency. I en pressemelding forteller han engasjert om musikken han lager med Nordnes og er takknemlig for at nye kapitler musikk kan skrives sammen. De har nå realisert drømmen om å spille i et band. Sounds Behind the Sun hadde release i høst med sin første singel “The Galaxy”. Opplev dem på Kulturhuset lørdag 9. desember kl 18.30. Innslipp kl 18.00.

FØLG @soundsbehindthesun

FOTO: Thomas Brun NCB 

GØRIL FUHRS MALERIER TIL BERGEN

Det er en stor glede å presentere Gøril Fuhrs kunstnerskap for det bergenske publikum med utstillingsåpning torsdag 1. februar 2024. Helt nye verk skal pryde veggene i historiske Urdihuset, som med omhu er valgt som location for denne kunstneren og hennes verk. Les mer under bildene.

SJELDEN UTSTILLER TIL BERGEN. Det er stas å huse en sjelden utstiller med solid kunstnersignatur. Jeg snakker om billedkunstner Gøril Fuhr som snart er klar for sin første utstilling i Bergen. I skrivende stund pågår det et møysommelig arbeid i atelieret hennes i Asker. Hun får stadig forespørsler fra potensielle kjøpere, men har lovet å vie hele produksjonen til vinterutstillingen i Bergen.

STILLER UT I URDIHUSET I BERGEN. Selv kaller Gøril Fuhr seg intimmaler. Til tross for relativt liten produksjon og beskjeden eksponering, høster hun merkbar anerkjennelse. Maleriene hennes har vist seg ettertraktet hos publikum og kjøpere. Det er slett ikke feil å ta turen til vakre Urdihuset på nyåret om du går svanger med tanken om et nytt maleri til hjemmet ditt.

KLASSISKE RØTTER. Gøril Fuhr var tidlig i sin karriere svært opptatt av den klassiske figurasjon. Hun tilbrakte bl a en sommer hos Odd Nerdrum, og fortsatte kontakten ved å stå modell for ham et års tid. Ettersom tiden gikk fikk hun tilknytning til en gruppe kunstnere som kalte seg Retrogardet hvor videreførelsen av tradisjonene i kunst, musikk og litteratur stod sentralt. Her ble hun også kjent med kunstner Thomas Knarvik som skulle vise seg å få stor betydning for hennes veivalg bort fra det helt strenge klassiske maleriet. I atelieret hos Knarvik utviklet hun nye tanker om figurasjon som gav grunnlag for et annet malerisk uttrykk. Interesse for japansk kunst og tresnitt ble også utviklet i denne perioden.

SELVBIOGRAFISKE KVINNER. Frem til hun fikk barn hadde skikkelsene hun malte stort sett vært kvinner, og kanskje er de også selvbiografiske? Etter at hun fikk barn ble det naturlig for henne å også male barneskikkelser. Barna fremstår nostalgiske og noe melankolske. Samtidig er de tidløse.

SKISSE. Fuhr holder tegningen løs nok til at hun kan foreta endringer underveis når hun begynner å male. I og med at hun utelukkende jobber på limt lerret, og ikke et grunnet lerret, er feilingsmarginen i maleprosessen liten. Hun etterstreber å oppnå en flate i maleriet som oppleves levende både på nært og langt hold.

LANGSOMMELIGHET. Å gjøre seg flid er et uttrykk som stadig dukker opp hos meg etter hvert som jeg lærer Fuhr å kjenne. Arbeidsprosessen starter med å spenne opp lerret, for så å lime dem med harelim og å vie dem flere dager med tørke. Dette er en sirlig prosess over tid hvor lerret skal spennes opp riktig uten bulker eller skjevheter.

«I dag kan en stort sett kjøpe ferdig oppspente lerret. Jeg liker å gjøre dette selv, det minner en på at man faktisk driver med et håndverk” - Gøril Fuhr

Mange av Tendens sine følgere kjenner garantert Gøril Fuhrs billedverden fra interiørmiljøende til en av Norges fremste stylister, Tone Kroken ( Foto: Yvonne Willhelmsen). Fargepaletten Fuhr benytter er ofte blåtoner og jordtoner, og er en fin kontrast til de tydelige figurene hun risser med kullstift. I maleriene inkorporerer hun deler av det japanske uttrykket hvor hun flater ut figurene med tydelige karakterer. Legg merke til ansiktets stille uttrykk.

SMÅ HISTORIER. Gøril Fuhr maler små historier gjennom stille uttrykk i et ansikt, et blikk eller i en bevegelse. Maleriene fremstår myke og milde i sin totalitet, men karakterene er tydelige. Hennes utvikling fra det klassiske til det mer moderne, stiliserte maleriet kan sees som en abstraksjon og forenkling. Motivene har feilanatomiske detaljer. Skikkelsene representerer nærmest et frosset øyeblikk i tid og rom. De er tilnærmet dukkeaktige, men de oppleves likevel levende når man betrakter dem.

KINESISKE PIKER. En serie som har vært med henne i veldig mange år er serien med kinesiske piker. Pikene er ofte malt i flere utgaver med en pike, tvillinger og trillinger i forskjellige settinger eller landskap. Ofte med en katt eller en leke, men jenta er den samme i de samme klærne, men med forskjellige farger i de respektive maleriene.

VERNISSAGE + UTSTILLINGSPROGRAM. Hjertelig velkommen til rommelig og raus vernissage i Urdihuset torsdag 1. februar 2024 kl 19.00 - 22.00. Små smakshemmeligheter på store fat serveres sammen med noe godt i glasset denne kvelden. Eget utstillingsprogram vil lanseres på et senere tidspunkt. Utstillingen står til 15. Mars 2024. For spørsmål er du hjertelig velkommen til å kontakte meg: trude@conseptnord.no / 980 16 296 - Trude Vaaga, formidler.

NOSTALGI. I Michael Krohnsgate finner du historiske Urdihuset med store søyler i front. Som et av de første husene i Bergen ble det fredet i 1923. Den vakre bakhagen er skjermet fra veien og har den siste tiden blitt oppgradert med epletrær. Huset driftes av Janne Gullaksen.

Stuene er oppgradert med mørke sisaltepper og interiøret ellers er i lyse farger. Takhøyden på hele fire meter gjør stemningen nostalgisk. Denne stemningen favner om maleriene til Gøril Fuhr på velfungerende vis, og skikkelsene hennes skal definitivt få spille hovedrollen i Urdihuset denne vinteren.

GØRIL FUHR har stilt ut ved gallerier og kunstinstitusjoner både separat og kollektivt i Norge, samt kollektive utstillinger i Sverige og Danmark. Instagram: @gorilfuhr

FØLG OSS videre for mer informasjon om utstillingen og for stort portrettintervju i desember.

KILDEINFORMASJON. Deler av tekst er hentet fra Neo galleri.

MA$ARATI - KAOS I OKTOBERSOL

Høsten stråler i Bergen og ingenting kjennes bedre akkurat nå enn å være på vei til Ma$arati-utstilling på Gategalleriet. Den etter hvert så velkjente kunstneren ankom tidligere i uken og klager så visst ikke på oktobersolen som på selve åpningsdagen flørter vilt med verkene som er montert i galleriet.

HVEM: Mathias Masarati Hagen, kjent som kunstneren Ma$arati. Jobber og bor i Oslo. Født på Hamar i 1991. Utdannet på Einar Granum kunstfagskole. I all beskjedenhet forteller han om salgssuksessen han hadde i Grieghallen for noen år siden. I media kunne man lese at selveste Post Malone var blant dem som fattet interesse for utstillingen og som bidro til høy salgprosent. Foto: Victor Gelius.

For den som enda ikke kjenner til kunsten hans, har han en lekenhet i bildene av de sjeldne, og varierer mellom det abstrakte og figurative. Men ikke misforstå. Verkene er på ingen måte enkle. Flatene tenderer mot det kaotiske og har ultradristige fargesammensetninger som ingen kan ta fra ham. Dyr, ofte befriende rare, forvridde og surrealistiske dyr, gjenskapes som fargebomber. Kunsten min skal nødvendigvis ikke passe til verken sofaen din eller gardinene dine, forteller han, og statuerer slik sett et avslappet forhold til omgivelsene.

“Kunsten min skal nødvendigvis ikke passe til verken sofaen din eller gardinene dine”.

FORVRIDD VERDEN. Jeg ble svært fascinert da jeg så kunsten hans for første gang i Grieghallen for noen år tilbake. Det er enestående at noen tør å skape en slik forvridd verden på store lerret, tenkte jeg. Siden den gang har jeg gledet meg til å se han tilbake i Bergen. Og la meg erkjenne det først som sist: Til tross for min mangeårige yrkeskarriere innen interiør, hvor det meste komponeres ton i ton, har jeg allerede falt pladask for flere verk i utstillingen som overhode ikke matcher sofaen min.

Utstillingsklar! Fra den aktuelle utstillingen på Gategalleriet: “ Jeffery Slime” 160x160. Olje. Foto: Privat

AKTUELL: Ma$arati er aktuell med salgsutstillingen “Come Over When You`re Sober, My Bloody Mary” på Gategalleriet i Bergen. Foto: Privat / i sort hvitt.

Det har vært skrevet tidligere om bildene hans at de har et bråkete uttrykk. Det er jeg enig i. Og i den grad man kan si at bråk er vakkert, er dette vakkert. Jeg kan godt forstå de barna som forsøker å kopiere ham. Den barnlige, naivistiske råskapen i hvert penselstrøk er iøyenfallende. Kunstneren forteller nemlig åpenhjertig om barnehager som besøker utstillingene og som blir bergtatt av det universet han serverer dem.

Detalj fra et av verkene i den aktuelle utstillingen på Gategalleriet. Foto: Magnus Kvam.

“Du trenger ikke ha peiling på kunst for å like kunst”

Kunsten har referanser til hip hop-kulturen, rap musikk og amerikansk popkultur, og han er for lengst kjent også internasjonalt. Foto: Victor Gelius.

Foto: Magnus Kvam

Det er selve livet som er hans arbeidserfaring, forteller han, og gleder seg til å vise seg frem for Bergen igjen. Å lage ukorrekte flater har blitt hans signatur. Og kanskje er han enda til den kunstneren som ikke holder orden på lerretet, men som likevel lykkes med det! Men hvem er kjøperne, og lever han av dette? Vi tok en prat med Ma$arati like før utstillingsåpning.

EKSPLOSIVT UTTRYKK. Ma$aratis lekne stil speiles også i tatoveringer og klesdesign. Foto: Victor Gelius.

 Du har stilt ut i Bergen tidligere, hvordan var det?

 Veldig gøy! Det kunne ikke vært en bedre uke med sol og Bergenfest samtidig. Jeg møtte så mange fine folk og det ble jo så og si en utsolgt Grieghallen!

 Beskriv ditt kunstneriske uttrykk. Har du noen gjennomgående tema? 

Haha! Jeg er ikke veldig opptatt av faguttrykk. Abstrakt feil anatomisk ekspressionisme, kanskje? Uttrykket mitt varierer. Mørkt, men lyst. Lyst, men mørkt. Det kommer an på øyet som ser. Og i det følelser blir til. Og viktigst: Du trenger ikke ha peiling på kunst for å like kunst.

 Har du noen tanker om kunstens rolle? 

Kunst er jo noe som har vært her i tusenvis av år og er her fremdeles i dag. Akkurat som musikk, det er evigvarende. For min egen del synes jeg det er viktig, og ikke minst gøy, å sette spor. Å etterlate meg noe her før jeg blir borte er vel noe jeg streber etter. 

I Tendens heier vi på håndverksfaget og det kreative, og håper at unge mennesker utforsker denne verden. Hva vil du si til ungdommer som bærer på en kunstnerdrøm? 

At dette er et medium som må utforskes og som er veldig gøy. Følg drømmen ikke strømmen. Det viktigste er at du selv liker det du skaper. I dag er det i tillegg mange muligheter fordi det står tomme lokaler over alt. Det er også enkelt å dele sin kreativitet med andre via diverse plattformer.

 Hvem kjøper din  kunst, har du en typisk målgruppe?

 Det er i alle aldre. Jeg treffer samlere fra hele verden, og noen kjøper kunsten min for sparte konfirmasjonspenger. Så har jeg barnehager som kommer på utstillinger, hvor barna blir så inspirert at de reiser hjem og maler kopier!

Kan man leve av dette?

 Ja! Det er en reise.

 Hvilke forventninger kan bergensere ha til utstillingen din på Gategalleriet?

Dette er nye oljemalerier med ulike sterke, feil anatomiske uttrykk - alt fra cowboys til kakerlakker. Dette er malerier som ikke skal passe til sofaen eller gardinene dine. Ha ha!

OPPSUMMERT: SPEKTAKULÆRE LERRET. Når Ma$arati farger byen med nye kunstverk bør man få det med seg. De store flatene oser av selvsikkerhet. I alt kaos fremstår han tydelig og snakker rett fra levra. Og kanskje gjør du som meg? Gi blanke F i den der sofamatchen. God fornøyelse!

 Saken er laget av: Trude Vaaga, Tendens.

Bilde fra den aktuelle utstillingen på Gategalleriet i Bergen. Utstillingen står til 11. november 2023. Galleriet skriver dette i en pressemelding: Utstillingen vil inneholde en rekke originalverk i mange forskjellige størrelser, malt i oljemaling og oljepastell, på lerret og ark. Alle henvendelser: post@gategalleriet.no

Foto: Magnus Kvam.

THOMAS BYE OG MONOLOGEN

Tradisjonelle debatter i det offentlege rom eller kronikkar i ulike medier er ikkje alltid nok til å få folk til å våkne. Ved å formidle bodskap gjennom scenekunst kan ein nå ut til langt fleire, og på nye måtar. Dette fortel den nye teatersjefen ved Det Vestnorske Teateret, Thomas Bye, som verken er redd for å bruka scenen kritisk eller å avdekke urett som rammar. Han har allereie ein tydelig plan for teateret i Bergen.

Thomas Bye er frå Krokstadelva i Drammen. Tilsett som teatersjef ved Det Vestnorske Teateret frå 1. august 2023. Gift med regissør Ida Høy. Saman har dei to born (4 og 8 år). Bye vart uteksaminert frå Statens Teaterhøgskole i 2004 og har sidan vore engasjert som både skodespelar og dramatiker landet over. Han har også vore teatersjef ved Teater Ibsen i Skien. “Rettshistoria har gitt meg drivkraft til å ta sjefsroller. Det er i den situasjonen eg har makt til å ha innverknad på det eg trur på, og å setje ei retning for kva teater kan vere” - Thomas Bye. Foto: Marte Refsdal.

Himmelen ber preg av haust denne dagen, men inne på folkekjære Cafè Norge er det triveleg. Eg har sett fram til denne samtalen. Små mediedryss har nemleg gjort meg nysgjerrig på kven Thomas Bye er. Han kjem hastande inn i kafeen der eg sit og venter på han. Blid, nøgd og klar for kaffe. Eg finn raskt ut at det ikkje berre ligg visjonar i hans leiarskap, men ambisjonar om å gi teateret ei tydeleg retning. Eg legg vekk spørsmåla mine om “ver og vind” og kva han tykkjer om Bergen by, trass i at det sjølvsagt kunne vore høflege strofar å byrje med for nokon som nyleg har flytta hit. Men det slår meg at det vil vere feil å fjasa om det, når eg har føre meg ein scenekunstnar som skiltar med djup kjennskap til norgeshistoria sine verste justismord, og som har nytta heile sin teaterkarriere til å studera rettstryggleik.

MONOLOGEN. Nå er det 10 år sidan Thomas Bye hadde premiere på den kritikarroste monologen “0+0=4”, og som det bergenske publikum kan oppleva i haust. Ved å sjå framsyninga vil du få eit godt bilete av den nye teatersjefen. Monologen tek føre seg dei grovaste justismorda i noregshistoria og ser på fellestrekka mellom desse. Foto:Johannes Granseth.

KRITISK TEATER. Ved å sjå framsyninga “0+0=4” kan du også gjere deg nokre tankar om “Politi”som har premiere på nyåret (biletet). Foto: Stig Håvard Dirdal

Kven er Thomas Bye? Kva er historia di?

Livet mitt endra seg totalt då eg som 21 åring og nytilsett ved Teater Ibsen fekk full fridom til å setje opp ei framsyning om den kontroversielle Fredrik Fasting Torgersen saka. Eg må erkjenne at eg fyrst trudde dette var ei oppdikta historie, men det viste seg å vere ei av våre mest omfattande drapssaker. Så skulle det imidlertid vise seg at Torgersen, berre ein månad før premieren vår, fekk avslag på gjenopptaking av saka. Teateret vårt kom dermed i ei slags skvis. Kva skulle me gjere nå? Tok me så feil? Eg bestemte meg for å ta eit djupdykk i den kjende Per Liland saka for å få grunnlag til å samanlikne. Eg fann påfallande mange like trekk!, og dette vart starten på mitt 20 årige engasjement for rettstryggleik og justismord. Personlig var eg overbevist om at Torgersen var utsatt for justismord.

Du hadde ei kunstnarleg krise tidleg i karrieren, men som også opna opp for retninga di. Kan du fortelje litt om dette?

Bakgrunnen for den ekstreme interessa mi, og at det er dette fagfeltet eg har fordjupa meg i, ligg i det faktum at dei grovaste justismorda er avdekka av vanlege lekfolk. Per Liland vart reinvaska i 1994 med hjelp frå den svenske pop manageren Sten Ekroth og kona hans Vibeke Ekroth. Eg fann det ekstremt underleg at det var amatørarbeid som hadde leia til frifinning. Etter framsyninga om Torgersensaka fekk eg ei kunstnarleg krise, og sa opp jobben min. Fiksjonsteater skulle ikkje vere retninga for meg. Drivkrafta låg i eit tydeleg samfunnsretta fokus. Eg heldt fram med å setje meg inn i fleire justismordsaker. Dette fekk regissør Aslak Moe høyre om og inviterte meg heim til seg. Aslak Moe oppfordra meg til monolog. I halvtanna år reiste eg heim til folk eg ikkje kjende, og prata om justismord.

“Det er klart eg er prega av å sjå kor mange saker som er oppklart av amatørarbeid. Det har gjort noko med meg”

Kan du fortelje litt om 0+0=4

Dette er ei framsyning som rett og slett er laga på ein ekstrem vilje etter å verke inn på kva teater kan vere. Monologen tek føre seg dei grovaste justismorda i noregshistoria og er altså eit resultat av kjennskapen min til problematikken kring norsk rettstryggleik. Stykket speglar sakene om Torgersen, Liland og Fritz Moen.

Stykket vart spelt for fyrste gong i 2013 med urpremiere i tingretten i Førde. Seinare har det vorte vist i rettslokale landet over - for innsette i fengsel, for politistudentar, for advokater og for påtalemakta - og i tillegg for gjenopptakingskommisjonen.

Tidleg i karrieren var Thomas Bye kunstnerisk langt borte frå tradisjonelt fiksjonsteater, og i ein periode kjende han på ei kunstnerisk krise. I dag kan han ikkje vere forutan klassisk teater, noko teaterprogrammet for hausten også viser. Amadeus er det fyrste stykket han valte å setje opp i Bergen. Eit vaskekte teater eller teater med stor T, som han sjølv seier det, og som kveld etter kveld haustar ståande applaus. Foto: Stig Håvard Dirdal.

Du startar karrieren din i Bergen friskt ved å setje opp trilogien “Politi”. Fortel.

“Politi” er ein trilogi og kan sjåast som ei forlenging av det eg allereie har gjort i karrieren. Trilogoen handlar om politiet i Bergen - eit politi som er prega av dårleg rykte, intern strid og offentleg kritikk. Regissør og manusforfattar Aslak Moe er allereie godt i gong med grundig arbeide.

Det er tydeleg at scenekunst som inneheld eit bodskap driv deg. Kan du sei noko meir om det?

Tradisjonelle debattformer er ikkje alltid nok. Eg tykkjer at kunst skal utfordre det etablerte og vere katalysator for nye tankesett. Det er jo menneskeverdet ein talar om når alt kjem til alt. Rettstryggleik, demokrati og ytringsfridom er noko ein aldri kan ta for gjeve.

Du har ei heilt bevisst haldning til det å vere sjef. Kvifor?

Eg har ekstremt lyst til å påvirke kva teater skal vere. Gjennom sjefsrolla er dette mogleg. Det er ikkje sjølvsagt at norsk scenekunst tek ansvar for å ha ei kritisk stemme.

“Me treng katalysatorar for endring. Eg vil nytte scenekunsten i dette og ser det som eit rom kor nye tankar kan få feste seg”

Du verkar uredd og kompromisslaus…stemmer det?

Gjer ein kunstarenaen til eit rom for debatt, men med ope perspektiv, skal ein aldri vere redd for å sjå saker på ny. Så må det seiast at eg går grundig til verks i det eg gjer, kor forarbeid ber mykje preg av metodiske tilnærmingar, saman med den opplagte kunstneriske tilsvarsretten vår. Det er oppgåva vår å ta kunsten aktivt i bruk for å dokumentere noko.

“Teater skal få oss til å bli meir reflekterte. Ikkje gjennom å vere eintydeg. Me lagar alltid scenekunst med eit ope blikk og eit inkluderande perspektiv”

OPPSUMMERT

UTEN FILTER. Å snakke med Thomas Bye er som å innta teaterverda litt på ny. Nerva i engasjementet hans ligg i oppdaginga han gjorde for 20 år sidan: Det triste faktum at norske justismord generelt ikkje har vorte gjenoppretta av fagfolk, men at det er vanlige lekfolk som har fått rettsapparatet til å sjå etablerte sanningar på ny.

Bye dokumenterer rått og ærleg og er ikkje redd for kontroversar. “0+0=4” er ein kritikerrost monolog som tek føre seg dei grovaste justismorda i noregshistoria. Framsyninga “Politi” kjem i kjølvatnet av fleire års arbeid med norsk rettshistorie. Det skal godt gjerast om det bergenske publikum ikkje vert nysgjerrig. Samfunnet er ikkje nødvendigvis alltid så vakkert, og me treng kulturinstitusjonar som set søkellys på det. Takk for praten, Thomas Bye!

Av: Trude Vaaga, skribent i Tendens / Sjå haustprogrammet i teateret: her