Fra å være direktør på et av Nord Europas største kunstmuseer til å lage et kommersielt galleri for samtidskunst i Kronstadparken har han gjort det som kanskje mange av oss lenge har håpet på: Å returnere til Bergen for å representere kunst i Høyersten stil. Uten kommunal støtte og fri fra det institusjonelle skal de drive med kunstsalg og løfte frem etablerte og nye kunstnere. Les mer under bildene og gå ikke glipp av kunstsamtalen nederst!

Selv beskriver Erlend Aalbæk Høyersten løsrivelse- og flytteprosessen som en slags gjenfødelse, og bedyrer at tilbakekomsten godt kan minne bergensere på at byen vår er eksotisk. Og kanskje er det nettopp det dette er - en gjenfødelse - å starte helt på nytt, nå er han fri fra institusjonelle konvensjoner, og har tydelige ambisjoner om å jobbe i verden fra Bergen.

Fremdeles uredd, ukonvensjonell og ambisiøs. Men klar for noe nytt! Gjennom Høyersten Contemporary statuerer Erlend Aalbæk Høyersten sammen med sin kone og medgründer, Simone Aalbæk Høyersten, et nytt galleri som antagelig allerede har skapt forventninger blant mange kunstinteresserte. Så er det ingen andre gallerier i Norden som ledes av en kunsthistoriker som har vært museumsdirektør i 18 år heller. Aalbæk Høyersten kan tillate seg å jobbe i verden fra Bergen. Og det gjør slett ingenting at han kaller byen vår eksotisk.

Høyersten Contemporary har med sine 500 m2 i Kronstadparken en sirlig planlagt rominndeling. Vi besøker galleriet, som enda er under restaurering, men skal ferdigstilles i disse dager. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Simone Aalbæk Høyersten: MA Kunsthistorie fra Universitetet i Aarhus, formidler Kunsthal Aarhus.

Erlend G. Aalbæk Høyersten: Cand. phil Kunsthistorie fra Universitet i Bergen, tidligere museumsdirektør på Sørlandets Kunstmuseum, KODE og ARoS
Kuraterer selv: Life, Death and Rebirth er tittelen på galleriets første utstilling som åpner 28. april. I et nakent, kompromissløst arbeid vil han si noe om de prosesser vi som mennesker må tåle å stå i gjennom et livsløp og som omhandler det vanskelige, uunngåelige. Men i dette omfavnes også det vakre. Det sårbare går hånd i hånd med det gledesfylte. Dualiteten i utstillingen er kan hende en personlig speiling av kuratorens komplekse livsreise?, men like fullt er det en hyllest til det å være menneske og å leve på trass, på tross og i glede og åpenhet, forteller han i vår kunstsamtale som du kan lese i sin helhet nederst.

LIVET, DØDEN OG GJENFØDELSE: Tittelen på sin første utstilling i det nye galleriet er nøye gjennomtenkt: Life, Death and Rebirth. Den sier noe om det mest dyptgående mennesker må forholde seg til i et liv, og som utelukkende omhandler noe av det skjøreste ( og vanskeligste) ved det å være menneske. Slik den tidligere museumsdirektøren har stått støtt i stormer og diverse medieomtaler gjennom årene, står han særdeles støtt i dette helt skjøre, eksistensielle landskapet også. Han har tydelige tanker om utstillingens røde tråd, og tittelen er slett ingen tilfeldighet.

Fascinerende kontrast: Parallelt med den rent kommersielle fornemmelsen man får når et galleri med internasjonale ambisjoner etableres, er det ikke til å unngå å legge merke til Aalbæk Høyerstens åpningsutstilling med en tittel som omfavner alt annet enn kommersialiteter: Life, Death and Rebirth.

Dere har valgt å forlate Aarhus og å flytte til Bergen. Fortell!

Vi ville noe nytt, både geografisk, følelsesmessig og profesjonelt. Bergen har en helt unik energi og har et fantastisk potensiale. Man glemmer gjerne at Bergen er et eksotisk og annerledes sted, sett fra andre steder i verden. Det ville vi være en del av og skape ut ifra. Vi sier at vi skal jobbe i verden fra Bergen.

Hva er kunst og når kan man si at kunsten er god?

Det er umulig å gi et godt og kort svar på hva kunst egentlig er, og hvorfor noe fremstår som bra mens noe annet ikke gjør det. Men for oss er god kunst noe som pirrer øynene, intellektet, følelsene, og som kaster deg ut i nye tankemønstre.

God kunst glemmer man ikke så lett og den danner ofte flere spørsmål enn svar. Vi har begge en stor glede når håndverket og utførelsen spiller sammen med det godt tenkte.

Hva er visjonen med Høyersten Contemporary og hva vil dere kunne skilte med som andre kunststeder i byen ikke har?

Størrelsen er kanskje det første man legger merke til og som skiller oss fra andre steder i Bergen. Vi har ambisjoner for galleriet, vi skal være et tydelig sted i Bergen, men også Norden. Vi vil ta talenter fra Bergen ut i verden, samtidig skal vi hente verden til Bergen. Med tiden vil man også se at store internasjonale nettverk vi kommer med kommer til å bli manifestert i galleriet.

Erlend - du er godt kjent i bybildet. Kjenner du på noe forventningspress…? Og hva kan så bergenserne forvente seg av dere?

Ja, men forventningspresset er det først og fremst jeg selv som lager. Bergenserne kan forvente seg mye fra oss, høy kvalitet, men også variasjon.

Hva mener du er særegent med denne byen Simone – og hvilke forventninger har du til kunstpublikummet?

Sett på som danske og jyde har denne byen en helt særlig og tydelig energi. Bergenserne sier hva de mener, og det er utrolig befriende for meg å oppleve. Jeg regner med å merke bergensernes engasjement - det merker jeg allerede, noe som er skjønt å oppleve. Og så håper jeg, at bergenserne vil bli stolte av å ha Høyersten Contemporary i Bergen. Jeg er i alle fall stolt av, og glad for, å etablere galleriet akkurat her.

Tittelen på åpningsutstillingen heter “Life, Death and Rebirth». Og du står selv som kurator Erlend. Fortell!

Jeg har kuratert mange utstillinger i mitt liv, og det er en spennende og kreativ prosess, som gjerne begynner med en tanke, en idé, ofte inspirert av kunst man ser på eller noe man har lest. Så syr man dette sammen til en helhetlig utstilling og forsøker å skape mening med sammenstillingen av kunstverk, som i seg selv har iboende mening.

Jeg ville lage en slik utstilling for å markere åpningen av galleriet. Et galleri som på mange måter kan beskrives som en gjenfødsel for oss. Life, Death and Rebirth handler om hvordan man må forholde seg til det uunngåelige, altså døden eller det å si farvel til mennesker man elsker, men også om hvordan omfavne livet og glede seg over det selv om det har påført en sår og til tider kan oppleves som fryktelig.

Utstillingen handler om det vakre i det å reise seg, og leve på nytt, når alt ellers tilsa at det letteste ville være å legge seg ned. Det er en hyllest til kunstnere, men også det å leve på trass, på tross og med glede og åpenhet.

For mer informasjon om Høyersten Contemporary kan du lese her.

Av: Trude Vaaga

Foto: Tove Lise Mossestad