FOTOGRAFIER SETTER KREFT & MENTAL HELSE PÅ DAGSORDEN

Kjære betrakter! Velkommen til den digitale kunstutstillingen som setter behovet for en bedre mental helseplan på dagsorden i et kreftforløp. Alle verk med priser finner du her: HER. Utstillingen har fått tittelen “Vi som ikke døde” og har som hovedintensjon å speile følelser knyttet til kreft fra et pasientståsted for å kaste lys over behovet for en bedre - og skreddersydd - mental oppfølgingsplan for hver enkelt kreftpasient. Redaktør i Tendens, Trude Vaaga, ønsker med dette å utfordre tradisjonell behandling til å inkludere en tydeligere plan for psykososial oppfølging i spesialhelsetjenesten (sykehus) fra den dag en diagnose stilles. Å se HELE mennesket i behandling bør ikke bare være et mål der fremme, men et snarlig krav. Med seg har hun kunstfotograf Francisco Munoz og Tendens egen AD Hilde Mork som kurator.

Kurator Hilde Mork til venstre. Fotograf/ kunstner Francisco Munoz har signert samtlige fotografier med utgangspunkt i fortellinger og tekster fra Trude Vaaga. Gjennom to år har hun hentet inn en data basert på samtaler, intervjuer og uformelle observasjoner på Haukeland Universitetssjukehus. Hun sitter også selv med nøkkelerfaring og har benyttet denne innsikten til fulle.

At pågående forskning stadig sørger for bedre statistikker for overlevelse er gode nyheter, men det viser seg at mange pasienter i et kreftforløp og etter endt behandling likevel sliter med å mestre hverdagen. Om 15 år vil 50 prosent flere nordmenn få kreft, viser prognoser. I tillegg til at den som rammes kan oppleve dårlig livskvalitet, og med det det innebærer av store konsekvenser for pårørende og den rammedes omgivelser, er det også et poeng at Norge som land vil stå overfor store utfordringer i arbeidslivet. Mange personer vil være borte for perioder, men andre ganger for godt. Arbeidslivet går altså glipp av gode ressurser. Det rapporteres om at Norge bruker 19,5 milliarder kroner årlig fordi kreftpasienter forsvinner fra arbeidslivet (Oslo Economics). Dette er milliardtap som for eksempel kan benyttes til å skreddersy en helhetlig behandling hvor mental hjelp er en del av opplegget fra diagnosedag. For hva hjelper det egentlig å bli frisk eller å ha god somatisk behandling dersom livskvaliteten ligger igjen i sykehuskorridoren?

Verk 01 - KUNSTEN Å DØ. Alle verk finner du HER.

Utstillingen representerer åtte sterke verk - hvert verk kommer med en egen pasienthistorie fra virkeligheten og er anonymiserte. Målet er at verkene til sammen kan gi større innsikt i pasienters behov for mental hjelp fra den dag en diagnose presenteres.

Til venstre: Verk 04, JEG KLARTE DET. Til høyre: Verk 03, SÅ MYE FOR INGENTING. Alle verk finner du HER.

Verkene tar for seg følelser knyttet til kreft, og hvert verk vil presenteres her på bloggen fremover. Følelser knyttet til kreft er ofte underkommunisert og oppstår i et mentalt smertespenn mellom håp og fortvilelse. Trude Vaaga har et ønske om at utstillingen kan gi hver og en betrakter et vindu inn til dette transparente helvete det er å stå i kreft. Slik kan Helse Norge med spesial- og kommunalhelsetjenesten i sentrum utfordres til å inkludere en bedre og mer helhetlig behandlingsplan for norske kreftpasienter.

Trude Vaaga ønsker å takke bidragsytere:

En varm takk til venn og fotograf Francisco Munoz. Venn og kurator Hilde Mork.

En ydmyk takk til et knippe ansatte ved Haukeland Universitetssjukehus for raus deltagelse i intervjuer og samtaler, tidligere kreftrammede og pasienter som offentlig har latt seg intervjue, alle anonyme pasienter som er del av selve utstillingen, Kreftforeningen sentralt og lokalt, og avdøde Bård Breiviks enke, Lene Midling-Jenssen, samt hans døtre.

En evig takk til Familie og venner. Utstillingen dedikeres Joakim og Nikolas.

FRA JUSTIS TIL HELSE

Når man ikke klarer å dokumentere at straff reduserer rusmiddelbruk, er dette uakseptable kostnader, forteller leder i Foreningen for Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr. Nå jobber hun intenst for å flytte samfunnets reaksjoner på ulovlig rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren. Ta deg tid til å lese intervjuet med henne under bildet!

Ina Roll Spinnangr under åpningen av utstillingen i Grieghallen 2021. Foto: Tove Lise Mossestad

Hva engasjerer deg mest i arbeidet ditt?
Rusreformen var på mange måter hovedformålet med å etablere Foreningen tryggere Ruspolitikk. Straff av rusmiddelbrukere er stigmatiserende, rammer skjevt og fører til mistillit og vegring for kontakt med det offentlige. Når man ikke klarer å dokumentere at straff reduserer rusmiddelbruk, er dette uakseptable kostnader. 

 Våren 2021 påtok Tendens seg oppdraget med å representere sterke skjebner i Grieghallen som resultat av dagens narkotikapolitikk - det hele gjennom åtte kunstverk utviklet i regi av dere og signert fotograf Pernille Sandberg. Hvilke tanker gjør du deg om at vi nå kan engasjere oss om kunst med et så viktig budskap i flere byer?
Det er fantastisk. Vi er veldig glade for initiativet fra Tendens, engasjementet til fotograf Pernille Sandberg, støtten fra Bergen Sanitetsforening og for at Ferd AS lånte ut samlingen sin til visningen i Bergen. Vi ble utrolig skuffet da Arbeiderpartiet stoppet reformen. Det er viktig å vise hvorfor den er nødvendig, og kunst har vært en fin måte å formidle dette på. 

I Grieghallen. Ina Roll Spinnangr ( til venstre) i samtale med fotograf Pernille Sandberg (midten) og Trude Vaaga fra Tendens. Foto: Tove Lise Mossestad.

Tanker om ungdom i møte med dagens samfunn?
Jeg skulle helst latt noen fra vår ungdomsforening Tryggere Ungdom svare på dette, men mitt inntrykk er at det er mye forventningspress og fokus på hvordan man oppfattes av andre. Depresjon og angst er også utbredt, og vi vet at dette er risikofaktorer for å utvikle rusproblemer. Det er da viktig at vi møter unge med tiltak som hjelper i stedet for å gjøre vondt verre.

Hva er visjonen med å formidle et så viktig tema gjennom kunst (fotografier)?
Vi vet at veldig få leser kronikker i aviser eller deltar på åpne møter om ruspolitikk. Ved å formidle budskapet gjennom fotografier og enkle tekster kan vi nå ut til langt flere. 

Dette er et av verkene som hang i stort format i Grieghallen og som speiler en tragisk historie som resultat av dagens ruspolitikk. Foto: Pernille Sandberg.

Foreningen Tryggere Ruspolitikk er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon som jobber for å flytte samfunnets reaksjoner på ulovlig rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren. De påpeker at en kriminell identitet ikke gjør det lettere å ta gode valg, og at skam og frykt for straff kan heve rusmiddelbrukeres terskel for å be om hjelp. Les mer her: Straffskader.no

Aktuell nå: Les gjerne om Tendens sin digitale temautstilling Kreft og mental helse hvor alt overskudd går til kreftforskning.

Den store boligreportasjen

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene hjemme hos stylist Catrine Svellingen på Angeltveit i Bergen. I høstutgaven publiserte vi en vakker reportasje med full produktliste til inspirasjon for deg som liker nordisk innredning. Nå legger vi den også ut her.

Et sted for de fine øyeblikkene. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Spisebord Aldus fra Skagerak i Eik. Stoler Eames fra Vitra. Taklampe fra Gubi. Kunst fra Anette Hallbäck. Mikrosement på gulv med egenkomponert farge.

Lekne linjer. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Vegglampe 265 fra Flos. Kunst på vegg fra Caia Leifsdotter. Sofa fra Ikea. Håndlaget gulvteppe fra Sera Helsinki. Bord fra Massproductions. Vintage stressless fra 70 tallet. Sidebord Eames fra Vitra. Gardin fra Astrid.se

Lekker kombinasjon av estetikk og funksjonalitet. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Ivar skap fra Ikea malt i fargen Sheer Grey. Gardin fra Astrid.se. Adam Stool fra Frama i Eik og hvit. Vegglampe Ink fra Northern.

Lunt og behagelig. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 10678 Space. Skål fra moooi . Nikari Stool i Eik fra kollekted by. Speil fra Moebe.dk. Gardin fra Astrid.se

Lekkert og smakfullt. Egendesignet kjøkken i oljet Ask med håndtak i eik laget av GG Möbel. Kjøkkenarmatur fra Cocoon. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Kaffemaskin fra smeg. Designspotter i tak fra Italia. Integrerte høytalere i tak.

Praktiske og gode kvaliteter. Integrerte hvitevarer fra smeg. Veggfarge: Jotun Lady Pure Color 12077 Sheer Grey. Knaggrekke Haldar i eik fra Fram Oslo

Designspotter fra Italia . Integrerte høytalere i tak. Gardin fra Astrid.se

En drømmende følelse. Farge i tak og på vegg: Jotun Lady Pure Color 10678 Space. Gardin fra Astrid.se. Lampe i keramikk fra Moebe. Bilde fra Hein Studio. Seng fra Jensen. Pledd fra LinenMe.

Av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Gunn Kristin Monsen

Hjemme hos: Catrine SvellingenStylist / Content Creator / Visual storyteller / @mykindofstyling / mykindofstyling.no

DE UNGE MÅ BE OM HJELP.

Ikke vær redd for å be om hjelp! Det er styreleder i Normal Norge sitt råd til samtlige norske ungdommer som vokser opp i dag. Med rusreform og foreslått avkriminalisering uten bruk av straff har vi en historisk mulighet til å legge bak oss det mørke kapittelet som er norsk ruspolitikk i moderne historie og som dessverre mange unge berøres av i dag. Andre Nilsen har i tillegg til å være politisk engasjert også en sterk personlig historie som han åpent deler for å kunne hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon. Les intervju med Nilsen under bildet.

Andre Nilsen med egen personlig historie under åpningen av “Straff skader” i Grieghallen sensommeren 2021. Nilsen ble tatt med to jointer, men straffen han fikk førte til at han ruste seg mer. På vei til psykolog for å få hjelp til å håndtere livet bedre ble han nemlig stoppet av politiet som mistenkte han for å ha solgt eller kjøpt narkotika (noe han ikke hadde). Funn av to cannabis jointer i lommen skulle gi han smak av glattcellen og en bot på kr 10 000. Nilsen gikk glipp av hjelpen han skulle få hos psykolog, og i tillegg var det svært krenkende å bli tatt på åpen gate midt i Bergen sentrum. Som styreleder i Normal Norge er han i dag politisk engasjert og jobber aktivt for å endre dagens ruspolitikk.

Hva engasjerer deg mest med rusreformen?

Det som engasjerer meg mest med rusreformen er at den er en viktig mulighet til å endre kursen bort fra straffesporet i ruspolitikken. Det åpner for å behandle brukere som verdige individer. Rusreformen er et lite, men viktig steg i riktig retning, bort fra straff og stigmatisering. Reformen skaper rom for omsorg og ikke minst respekt for brukere av ulovlige rusmidler sine menneskerettigheter.

 Hva tenker du om at rusreformen sensommeren 2021 ble frontet gjennom en kunstutstilling i Grieghallen?

«Straff skader» er en sterk og effektiv måte å kommunisere konsekvensene av straffepolitikk på. Jeg er stolt av å få bidra til dette prosjektet. Bilder og kunst, generelt, kan fortelle en historie på en helt annen måte enn hva man vanligvis ser i f.eks politikken. På en måte som treffer oss rett i hjertet. Det føler jeg virkelig disse bildene gjør. Historiene bak bildene er fortalt mange ganger tidligere, men nå har de fått nytt liv og ny form gjennom disse bildene. At utstillingen fant sted i Grieghallen synes jeg var treffende. Det er sentralt geografisk og ikke minst er Grieghallen en stolt institusjon for kultur, og rusreformen handler også mye om kultur, mener jeg. Om å endre den måten vi tenker på og hvilke historier vi forteller oss selv og hverandre i hverdagen. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i å bryte stigma og fordommer.

Tanker om ungdommer streben etter å passe inn i dagens samfunn?

Det er menneskelig å søke etter å passe inn et sted. Behov for aksept og tilhørighet er viktig for oss alle. I dagens samfunn er nok også søken etter status og anerkjennelse et større fokus for mange unge enn før. Med dette kommer det naturligvis en følelse av mer press for å prestere. En viktig motivasjon for å innføre rusreform er nettopp for å sikre en fremtid der unge ikke lenger straffes, stigmatiseres og dyttes i utenforskap, som igjen kan føre til tap av tilhørighet og følelsen av å være mislykket. Dagens samfunn er utfordrende nok på mange måter fra før. Det er ingen grunn til at myndighetene skal være en drivende faktor for sårbare ungdommers problemer. 

 Har du noe du vil si til de unge?

Generelt vil jeg si til unge i dag at det er viktig å prøve å gi litt faen i å prøve å passe inn. Livet er langt, du skal prøve og feile. Eksperimentere og lære deg selv å kjenne, spesielt i ungdomstiden. Ikke tenke for mye på hva andre måtte mene om deg. 

Samtidig som det er viktig å leve livet mens man kan er det også lurt å prøve å skape gode rutiner for seg selv. Prøv å gjøre det til en vane å gjøre de «kjedelige» tingene som du vet er bra for deg. Livet handler om balanse. Anbefaler fast døgnrytme med nok søvn og legge fra seg mobilen når en legger seg. 

Husk at sosiale medier er et uriktig glansbilde av folks liv. Sannheten finnes ikke der. Og om livet blir veldig tøft - snakk med noen du stoler på. Det hjelper å prate. Ikke vær redd for å be om hjelp. 

Kunstutstillingen i Grieghallen fortalte historier til mennesker som har fått ødelagt livet etter å ha blitt straffet for narkotikabruk. Daværende statsminister Erna Solberg åpnet utstillingen og uttalte til NRK etterpå at det er mange som burde høre disse historiene.

Utstillingen ble arrangert i regi av Tryggere Ruspolitikk og Tendens. Bergen sanitetsforening var en sentral samarbeidspartner for gjennomføringen i Grieghallen. Fotograf og kunstner er ingen ringere enn Pernille Sandberg. Takk også til Ferd AS, Alkemist, Kenneth Arctander / RIO og Andre Nilsen / Normal Norge.

Noen av midlene fra utstillingen er nå blitt benyttet til å etablere Eikaklinikken i Oslo.

Saken er laget av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens.

Foto: Tove Lise Mossestad / For Tendens.

Speiler hvordan en rusreform kan redde liv

Sensommeren 2021 la vi bak oss en gripende utstillingsuke (Straff Skader) i Grieghallen sammen med bl a fotograf Pernille Sandberg og Foreningen for Tryggere Ruspolitikk - det hele med mål om å kjempe mot de krefter som mener at straff er veien å gå i møte med ungdommer som ruser seg. Ungdommen er dem som blir hardest rammet av dagens politikk, og sammen med flere andre aktører som bl a Bergen Sanitetsforening, forsøkte vi å speile unges sårbarhet i møte med samfunnet. Under bildet kan du lese om Sandbergs tanker. En rusreform kan redde liv, forteller hun.

Pernille Sandberg er en dansk fotograf som jobber innen flere felt av fotografering. Flere kunstsamlinger har kjøpt hennes verk, og hun har deltatt i utstillinger over hele verden, bl a i Teheran, Amsterdam, Tokyo og New York. I fjor sensommer stilte hun ut 9 verk i Grieghallen, kuratert av Trude Vaaga i Tendens.

Hun er kjent for å skildre mennesker med en dyp respekt og omfavner temaer som andre kan overse. Gjennom sort hvit fotografier inviterer hun betrakteren til å se verden på en ny måte.

Flere sterke skjebner som resultat av dagens narkotikapolitikk ble dokumentert i Bergen 31. august - 4. september. Nå har noen av midlene fra salget av kunsten blitt benyttet til å etablere Eikaklinikken i Oslo - et lavterskeltilbud til rusmisbrukere som trenger krisehjelp.

Egentlig så skulle vi ha feiret gjennomslaget for vår tids viktigste helse- og sosialpolitiske reform. Hvilke tanker har du om at vi stadig må kjempe for en rusreform i Norge?

Rusreformen er et engasjerende tiltak som på sikt vil bidra til å sette en ny standard i mange deler av verden. Stoffavhengighet er et universelt problem i alle samfunn. En rusreform vil være en øyeåpner for mange mennesker. Jo flere nasjoner som følger med på de endringer i lovgivningen som rusreformen står for, jo flere mennesker vil endre sitt syn på den avhengige.

“Som barn er man en uslepen diamant og skal se verden med åpent blikk. Vi som er eldre har et ansvar for å ta dem i hånden og møte dem akkurat der de er”

Vi vet alle at ungdomstiden er en sårbar fase i livet. Hvilke tanker har du om hvordan vi som samfunn møter de unge?

Jo eldre jeg blir jo bedre forstår jeg den frykten jeg selv er vokst opp med som ung. Ungdommer i dag blir til enhver tid minnet på hvordan de skal kle seg, hva de skal studere, hvor de skal reise og hvilke venner de skal ha. Som barn er man en uslepen diamant og skal se verden med åpent blikk. Vi som er eldre har et ansvar for å ta dem i hånden og møte dem akkurat der de er.

Hva er essensen i å formidle gjennom fotografier ?

Ethvert menneske absorberer og forstår bilder forskjellig. Et bilde kan for eksempel få oss til å tenke på et hjem vi engang var i, og som rører oss. Et bilde kan gjøre oss opprørt eller gi oss trøst. Fotografi er i mine øyner en essensiell del av det å kunne føle et emosjonelt bånd til et tema, i dette tilfelle hvordan en rusreform kan redde liv.

Saken er laget av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Ole Dyrseth. For mer info: www.straffskader.no

NYHET: Sjekk også ut ny temautstilling om Kreft og mental helse, hvor overskudd tildeles Kreftforeningen, øremerket forskning. Et samarbeid mellom fotograf Francisco Munoz og redaktør Trude Vaaga. Kurator: Hilde Mork.

OPERASJEFEN

Tendens møtte han ein overskya føremiddag i mai 2021 på Cafè Norge si uteservering. Temperaturen var god, og folk tok pulsen på livet. Det var håp i lufta fordi vaksiner var på veg til å friskmelde samfunnet.

Eivind Gullberg Jensen. Norsk dirigent med ei omfattande internasjonal karriere ved fleire leiande symfoniorkester og operahus. Fødd i Horten, vaks opp på Stord. Er engasjert som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera frå 2021.Gift med operasongar Mari Eriksmoen. Born: Emma Christin, Wilhelm, Alma Otilie og Ina Olava.

Det er alt anna enn ekstravaganse med Eivind Gullberg Jensen. Her aner ein mykje godhug for folket, byen og kunsten.

I dei seinare åra har Gullberg Jensen dirigert ved flere leiande operahus, mellom anna i München, Helsingfors, Roma, Zürich, Tokyo, Aix-en-Provence og Lille, og våren 2017 gjorde han sin debut ved Wiener Staatsoper med Tosca av Giacomo Puccini. Nå er arbeidet lagt til heimbyen Bergen, og nærare bestemt som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera.

Eivind Gullberg Jensen har ein ordstraum av godhet for vestlendingen og nordmenn generelt. Nordmenn oppfører seg fint og er ukompliserte, det gjeld både i fotballen så vel som i musikkverda. Og kanskje er det nettopp vestlendingen i han som inspirerer til å ha beina godt planta på jorda? Den verdskjende dirigenten er jordnær og ujålet, sjølv med solid grunn til å sole seg i glansen av ein tung internasjonal karriere. Nå gler han seg over å veksle mellom lokale og globale impulsar som operasjef i heimbyen Bergen.  Kunstneriske krefter arbeider saman i team. For det er i samspel at ein klarar å få fram dei gode forteljingane, fortel han.

Kva er opera?

Operaen er den mest optimale kunstform og samanfattar musikk, teater, song, dans, design etc. Alt møtes i operaen.

Oppsetjingar kan vere komiske, dramatiske og tragiske.  I tillegg til val av tekst og musikk er sjølvsagt det visuelle arbeidet med design, lys og scenografi svært sentralt for å røre ved publikum sine kjensler.

Kva er nerva i god scenekunst og kva visjonar har du som operasjef?

 Nerva er at ein vert gjensidig inspirert og at resultatet vert betre enn nokon av dei impliserte partar hadde sett føre seg.

Nøkkelordet er samarbeid og det å hyre inn gode kunstneriske krefter til eit team. Val av regissør, repetoar og solister er avgjerande. For å gjere sjangeren tidsaktuell må me ha høge krav til tekst i tillegg til musikken. 

Opera er fantastisk musikk, men det er også drama og sogeforteljing. Me vil fortelja historier til publikummet vårt som engasjerer og rører. På den måten ynskjer me å nå eit større publikum.

 Korleis kan opera nå dei yngre?

Eg tenkjer at opera i utgangspunktet er ein veldig folkeleg sjanger. Internasjonalt er det eit yngre publikum enn ved dei klassiske konsertane. Dette må me freista kommunisera til Bergen.

 Me startar opp eit akademi på Oseana for unge operasongarar. Det blir også familieopera som skal bli ei juleforestilling i 2022.

 I Bergen er me kjende for å ha eit godt kunstakademi, men kva tenkjer du om samarbeidet med næringslivet, er kunstscenen progressiv nok?

Eg er heilt klart bekymra for økonomien og ser det som ei viktig oppgåve å få etablert ein aksept for at opera er kostbart. Det nye musikkteaterhuset blir viktig og eg ser fram til å følgje denne prosessen. Med dette bygget på plass vil me få bygningar som snakkar saman og som vil utgjere ein kreativ infrastruktur i byrommet. Eg tenkjer særlig på samspelet mellom det nye huset, sjølve Grieghallen og Nygård skule ( Griegakademiet). Aktiviteter og arrangement her vil verka positivt inn på til dømes hotell- og restaurantnæringa.

“Særskild etter pandemien trur eg heile verda skrik etter å oppleve nokre samlingspunkt som appelerer til menneskesinnet. Slik sett står ein kanskje ved eit veiskilje nå kor ein har auka behovet for å nære det mentale”

 Kva kunstnerisk retning tenkjer du for det nye musikkteaterhuset?

Det kjem til å revolusjonera kulturtilbodet i Bergen at me får ein scene som er skreddarsydd for akustisk song og musikkteater. Byen skrik etter dette.

Når huset står på plass kan me etter kvart intensivera produksjonar og gjera opera som ikkje høver i Grieghallen.

Kva tenkjer du om å arbeide her heime kontra det store utland?

 Me nordmenn er jordnære og ukompliserte, og her i Vestland er me meir verdsvande enn ein kanskje trur. Hansatida er eit historisk døme på vår internasjonale teft. Me er vant til å vende blikket utover. Og det er fint! Eg kjenner ikkje på den store skilnaden i måten å arbeide på utenlands og her heime.

Kontrastar skal ein i så tilfelle spele veksler på her hos oss. Impulsar frå utlandet er viktig.

For å tiltrekke publikum og ikkje minst rekruttere tunge internasjonale solister til Bergen, er det fantastisk å kunne spele på den storslåtte vestlandske naturen vår.

 Saka er laga av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Portrett, Mat Hennek / Grieghallen, Dag Sverre Sandven