OPERASJEFEN

Tendens møtte han ein overskya føremiddag i mai 2021 på Cafè Norge si uteservering. Temperaturen var god, og folk tok pulsen på livet. Det var håp i lufta fordi vaksiner var på veg til å friskmelde samfunnet.

Eivind Gullberg Jensen. Norsk dirigent med ei omfattande internasjonal karriere ved fleire leiande symfoniorkester og operahus. Fødd i Horten, vaks opp på Stord. Er engasjert som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera frå 2021.Gift med operasongar Mari Eriksmoen. Born: Emma Christin, Wilhelm, Alma Otilie og Ina Olava.

Det er alt anna enn ekstravaganse med Eivind Gullberg Jensen. Her aner ein mykje godhug for folket, byen og kunsten.

I dei seinare åra har Gullberg Jensen dirigert ved flere leiande operahus, mellom anna i München, Helsingfors, Roma, Zürich, Tokyo, Aix-en-Provence og Lille, og våren 2017 gjorde han sin debut ved Wiener Staatsoper med Tosca av Giacomo Puccini. Nå er arbeidet lagt til heimbyen Bergen, og nærare bestemt som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera.

Eivind Gullberg Jensen har ein ordstraum av godhet for vestlendingen og nordmenn generelt. Nordmenn oppfører seg fint og er ukompliserte, det gjeld både i fotballen så vel som i musikkverda. Og kanskje er det nettopp vestlendingen i han som inspirerer til å ha beina godt planta på jorda? Den verdskjende dirigenten er jordnær og ujålet, sjølv med solid grunn til å sole seg i glansen av ein tung internasjonal karriere. Nå gler han seg over å veksle mellom lokale og globale impulsar som operasjef i heimbyen Bergen.  Kunstneriske krefter arbeider saman i team. For det er i samspel at ein klarar å få fram dei gode forteljingane, fortel han.

Kva er opera?

Operaen er den mest optimale kunstform og samanfattar musikk, teater, song, dans, design etc. Alt møtes i operaen.

Oppsetjingar kan vere komiske, dramatiske og tragiske.  I tillegg til val av tekst og musikk er sjølvsagt det visuelle arbeidet med design, lys og scenografi svært sentralt for å røre ved publikum sine kjensler.

Kva er nerva i god scenekunst og kva visjonar har du som operasjef?

 Nerva er at ein vert gjensidig inspirert og at resultatet vert betre enn nokon av dei impliserte partar hadde sett føre seg.

Nøkkelordet er samarbeid og det å hyre inn gode kunstneriske krefter til eit team. Val av regissør, repetoar og solister er avgjerande. For å gjere sjangeren tidsaktuell må me ha høge krav til tekst i tillegg til musikken. 

Opera er fantastisk musikk, men det er også drama og sogeforteljing. Me vil fortelja historier til publikummet vårt som engasjerer og rører. På den måten ynskjer me å nå eit større publikum.

 Korleis kan opera nå dei yngre?

Eg tenkjer at opera i utgangspunktet er ein veldig folkeleg sjanger. Internasjonalt er det eit yngre publikum enn ved dei klassiske konsertane. Dette må me freista kommunisera til Bergen.

 Me startar opp eit akademi på Oseana for unge operasongarar. Det blir også familieopera som skal bli ei juleforestilling i 2022.

 I Bergen er me kjende for å ha eit godt kunstakademi, men kva tenkjer du om samarbeidet med næringslivet, er kunstscenen progressiv nok?

Eg er heilt klart bekymra for økonomien og ser det som ei viktig oppgåve å få etablert ein aksept for at opera er kostbart. Det nye musikkteaterhuset blir viktig og eg ser fram til å følgje denne prosessen. Med dette bygget på plass vil me få bygningar som snakkar saman og som vil utgjere ein kreativ infrastruktur i byrommet. Eg tenkjer særlig på samspelet mellom det nye huset, sjølve Grieghallen og Nygård skule ( Griegakademiet). Aktiviteter og arrangement her vil verka positivt inn på til dømes hotell- og restaurantnæringa.

“Særskild etter pandemien trur eg heile verda skrik etter å oppleve nokre samlingspunkt som appelerer til menneskesinnet. Slik sett står ein kanskje ved eit veiskilje nå kor ein har auka behovet for å nære det mentale”

 Kva kunstnerisk retning tenkjer du for det nye musikkteaterhuset?

Det kjem til å revolusjonera kulturtilbodet i Bergen at me får ein scene som er skreddarsydd for akustisk song og musikkteater. Byen skrik etter dette.

Når huset står på plass kan me etter kvart intensivera produksjonar og gjera opera som ikkje høver i Grieghallen.

Kva tenkjer du om å arbeide her heime kontra det store utland?

 Me nordmenn er jordnære og ukompliserte, og her i Vestland er me meir verdsvande enn ein kanskje trur. Hansatida er eit historisk døme på vår internasjonale teft. Me er vant til å vende blikket utover. Og det er fint! Eg kjenner ikkje på den store skilnaden i måten å arbeide på utenlands og her heime.

Kontrastar skal ein i så tilfelle spele veksler på her hos oss. Impulsar frå utlandet er viktig.

For å tiltrekke publikum og ikkje minst rekruttere tunge internasjonale solister til Bergen, er det fantastisk å kunne spele på den storslåtte vestlandske naturen vår.

 Saka er laga av: Trude Vaaga, redaktør i Tendens

Foto: Portrett, Mat Hennek / Grieghallen, Dag Sverre Sandven

Problembarnet er blitt en av Norges fremste rappere

Den kontroversielle artisten, Kamelen, er uredd og prater ærlig om egne feil. Han ble sett på som et problembarn og vet godt hva det er å bli plassert i bås fra tidlig alder. Diagnosen ADHD medførte sterk medisinering med mye frustrasjon og tankekjør. I 14-15 års alderen begynte han for alvor å sette ord på følelsene sine. Fraværet av å ha en pappa preget han sterkt. Les intervju med han under bildet.

Den kontroversielle artisten har levd på skråplan og kjent på mye motstand i livet. Nå seiler han opp som en av Norges fremste hiphopartister og har en samlet produksjon som er vel verdt å se nærmere på. Rapperen har ingen formell utdanning, men har siden debuten i 2015 opparbeidet seg stor suksess. Nå spiller han for fulle hus landet over. Som artist kalles han Kamelen, men Tendens møter han som Marcus. Foto: Kristian Søvik

Hva betyr musikk for deg?

Musikk for meg er mye. Jeg har alltid hatt en rebell i meg og fått det ut i musikk. Fra jeg var 15 år var jeg preget av frustrasjon og sinne. Jeg hadde ADHD og ble sterkt medisinert. Jeg klarte ikke å konsentrere meg og utagerte mye. Jeg mistet nesten meg selv oppi all medisinering. Nå har jeg skapt meg et levebrød gjennom musikken og håper det kan inspirere andre unge som sliter med å finne sin plass i livet.

Samfunnet vårt er preget av et «fasadejag». Har du tanker om dette?

Jeg mener at samfunnet har en norm alle skal følge, men at ikke alle passer til å følge den. Man kan jo prestere på mange måter. Så lenge man gjør noe som man dedikerer seg til bør det være godt nok. Sosiale medier spiller en sterk rolle i dagens samfunn. Alt skal være perfekt, men det er jo sjelden slik i realiteten. Samfunnet må ha bedre løsninger for hvordan man kan redde unge som sliter og som står på vippepunktet til å havne på skråplanet. Jeg ønsker at barn skal slippe å oppleve det samme som meg. Jeg ble plassert på en spesialskole for strevsomme barn. Her var et faglig godt opplegg, men utfordringen var at vi ble ekskludert fra normalen. Det ble enda vanskeligere å komme tilbake etterpå. Jeg vil gjerne bidra til at ungdommer som kjenner seg utilpass blir fanget opp og inkludert. Det er en modningsprosess å finne seg selv. Ungdommer gjør feil. Gjennom prøving og feiling modnes man og finner sin vei.

 Hvorfor var det så strevsomt å være barn?

 Jeg ble plassert sammen med andre problembarn. Det er lett at folk tar avstand. Da står man jo alene i et dårlig miljø som det er vanskelig å bryte ut av.  Så har jeg vært preget av å ikke ha hatt en pappa som har fulgt meg opp. På skolen spurte lærere og elever hvor pappa var. Det var grusomt, jeg følte meg så annerledes. Jeg husker at jeg gråt mye. I dag kjenner jeg på en enorm takknemlighet over å ha hatt en sterk og omsorgsfull mor. Jeg er full av beundring for henne. Hun har oppdratt meg og mine to søstre alene og står alltid støtt ved min side.

Foto: Francisco Munoz / Francisco Munoz Photography

 Hva er viktig for barn tenker du?

 Jeg er født i -93 og var vant til å leke den frie gode leken som man ikke har blant barn i dag. Det er så viktig å få være i naturen. Man blir ikke stimulert av en Ipad på samme måte. Som barn skal man jo finne sin identitet og kunne utvikle seg fritt. Nå må man følge strømmen, men det blir det lite identitet av. I dag tør man ikke skille seg ut. Det hindrer mange i å bli gode på ting. Jeg brenner for at ungdommen skal reddes inn. Det er en kritisk alder å være 14 – 15 år.  For hva er terskelen for å si at det ikke er håp for en person? Jeg har lyst til å invitere ungdom som sliter litt, og som gjerne er rastløse som meg, inn i musikken og la de uttrykke seg der i stedet for andre steder. 

 Fortell om «Frikjent»

Jeg satt i varetekt i 5 måneder for noe jeg ikke hadde gjort og ble frikjent. Tre dager etter jeg slapp ut pakket jeg med meg studioet ut på hytten på Austevoll og lagde hele albumet på to dager der.

Du er en artist som er kjent for å lage støy. Er det lett for at du settes i bås?

Samfunnet er veldig stigmatiserende. Alle gjør feil i livet. Om man aldri blir akseptert; hvordan skal man da kunne bli A4? Noen sa til meg en gang: Du er en kjempefin fyr, men har impulskontroll som en 3 åring. Det er greit. Jeg trår feil og blir tatt for det. Men jeg har fått mye ufortjent kritikk også. Mine handlinger blir ofte overdrevet i media. Terskelen for «å bygge en sak mot meg» er veldig liten hos politiet.

 Ny rusreform diskuteres, har du tanker om dette?

Dagens ruspolitikk velger faktisk å straffe de som trenger en hjelpende hånd. Det synes jeg er fryktelig å tenke på. Jeg synes også det blir feil at fengsel huser rusmisbrukere. Dette skal være en plass for kriminelle, rusmisbrukere skal ikke ta opp disse sengeplassene.

Hvordan har tiden under pandemien vært? Har vi lært noe positivt?

Korona har vært kjedelig, men det har gitt meg mye tid i studio. Jeg tror de fleste har lært å være alene og isolert. Kanskje vi alle har fått smake litt på det å være i fengsel…

Familien er viktig

Marcus dras mot det sosiale og elsker å tilbringe tid sammen med de han er glad i. Han roser sin mor og er full av beundring for hennes mot og styrke. Om kvinner generelt sier han dette:

Jeg har så stor respekt for kvinner. Vi er ikke en dritt uten kvinner.

Han er kjent for å bruke musikken til å kommentere samfunnet på en uredd måte. Tekstene hans er ærlige tvers gjennom. Han sjonglerer mellom å vise egen sårbarhet, som i låten, Vil ba Vekk, og å ha et fryktløst skråblikk på politiets makthåndtering, som i låten, Si ingenting. Til tross for en rekke negative medieoppslag og motgang generelt lever han nå av musikken sin og kan skilte med en rekke høythengende nominasjoner allerede. Denne rapperen kommer til å prege mediebildet i lang tid fremover. Nå med vind i ryggen! Foto: Kristian Søvik.

Foto: Tove Lise Mossestad / For Tendens

Sensommeren 2021 deltok rapperen under Tendens sitt samarbeidsarrangement “Straff skader” i Grieghallen hvor en rekke ungdommer var invitert på frokostseminar. Her fortalte han om strevsomme barneår og reflekterte høyt rundt hvordan vi som samfunn bedre kan bli i stand til å møte de unge. Han sa det slik: «Jeg har levd på skråplan og begynte å selge hasj i en alder av 14 år. Jeg hang mye sammen med eldre mennesker. Jeg vil gjerne at unge i dag ikke må oppleve det samme som meg. Ungdom bør ikke settes i bås selv om de trår feil. Da bygger man i grunn problemet større. Det er tross alt feiltrinn som lærer oss å samhandle og reflektere over livet».

Denne saken er laget av: Trude Vaaga, Redaktør i Tendens.

Foto 1 : Kristian Søvik / @sovikimagery. Foto 2: Francisco Munoz Photography Foto 3: Kristian Thorson Søvik. Foto 4: Tove Lise Mossestad/For Tendens.