Håkan Sandell refleksjoner

Kjære betrakter! Det skal godt gjøres å forlate Gøril Fuhrs kunstverk uten å ha undret seg, uten å ha stoppet opp. Hennes helt spesielle uttrykk krever sin skribent. Det er med stor ydmykhet at jeg kan vise til anerkjente Håkan Sandells tekst, hvor han i tillegg til å si noe om Fuhrs stilmessige og malertekniske kvaliteter, også bringer inn poetiske refleksjoner som fester seg i sjelen. Teksten finner du under bildet. Jenten på bildet er ankommet Bergen, og kanskje er hun sirkusdirektørens datter? Kom og undre deg sammen med oss! Velkommen på Vernissage torsdag 1. Februar kl 19.00 i Urdihuset, Bergen //Trude Vaaga, formidler.

Verk av Gøril Fuhr - “Cirkus”, olje og kull på lerret, format 100x100 inkl ramme. Pris 36.000 kr. For tilsendt verksliste kontakt: trude@conseptnord.no / 980 16 296

Gøril Fuhrs här aktuella ny-figurativa målningar hade bara kunnat utföras i vår egen tid, med deras stora monokroma eller obemålade bakgrundsfält, som öppnar upp rymd med sina optiska effekter. Men de markerade ytterlinjerna anknyter till det nästsenaste århundradeskiftets jugendslingor. Med vad som har utvecklats till den mest delikata linjeföring, tunn och känslig i underlaget till färgerna, där bakgrundsteckningen ofta lämnas synlig. Medan motivupprepningarna leder tanken till de gamla mästarnas studioproduktion, och som vi i vår egen tid känner igen från Andy Warhols bildserier. En upprepning av lätt varierade motiv, som sedda samman ger en mental påverkan hos betraktaren. 

 Det är ett måleri som på en och samma gång bär en abstraktionsnivå, kretsande kring färg och form, utan uttalat budskap, och som är symbolmättat, med sina teman av dubbelspeglingar och tvillingmotiv (betraktad - betraktare), därtill av hur flera gestalter tycks vara både barn och vuxna samtidigt. Gestalter på så vis i besittelse av hemligheter snarare på ett mytiskt plan, än så som avbildade individer. Det realistiska utanverket döljer en drömmens natur. Det är i hög grad inre världar vi möter, och som görs levande i ett måleri där ansiktet står i centrum. 

 Melankolin är påfallande. I Pike med gåsunger/Girl with goslings understryker de magra vidjekvistarna och flickans små händer en sårbarhet som behöver värjas, och med undrande frågor inför livet: kan det ställas tillit till att löften infrias, i här en näranog nollställd meditationspunkt, som med återhållet uttryck lämnas öppen till betydelsen. Både varm och aningen skrämmande framstår Cirkus/Sirkus, är det cirkusdirektörens eller akrobaternas dotter vi ser? Även här med en undran inför det kommande livet, vilande i sig själv, behärskat allvarlig under festflaggorna. Åter står vi inför en meditationspunkt, som ser tillbaka på oss, medan tiden står still. 

 Ett nytt motiv, i vilket det tidigare vemodet viker undan, är det av de helt unga kvinnor som likt i ungrenässansens scenerier träder ut i ett förnyat liv av vår och förhoppningar, rentav en ny tidsepok. Element av en viss mild humor och självironi gör sig påminda, en blinkning av vad man kanske vågar kalla livsvisdom. I bilder vilka bär lätt som en fjäder sina underliggande existentiella utsagor. För så förhåller det sig ju med magi, trolleritricket skall inte verka svårt och skickligheten förefalla oansträngd. 

/Håkan Sandell

 -Håkan Sandell er en svensk poet og kunstskribent. Han medvirker i Norge som litteraturanmelder i Ny Tid.

LIVETS LUKSUS

Gjennom høsten har jeg vært så heldig å lære billedkunstner Gøril Fuhr å kjenne og fått høre om prosessen bak hvert maleri. Fuhr jobber langtekkelig på den gode måten. Håndverksbegrepet har kommet opp til overflaten som noe særdeles essensielt etterhvert som jeg har fulgt henne. Langsommeligheten jeg fornemmer vil jeg betegne som livets luksus, og det særlig i en tid som vi lever i nå. Den enorme informasjonsflommen vi må forholde oss til kan være tyngende for de fleste. Vi bombaderes med inntrykk og tvinges til raske skift. Fuhrs bilder maner til stillhet, og jeg er utrolig takknemlig over å formidle nettopp henne ved inngangen til det nye året.

Åpner utstilling på Urdihuset torsdag 1. Februar kl 19.00. Til tross for økende popularitet og stor etterspørsel har kunstneren få utstillinger. Med fare for å fremstå pompøs nå, tør jeg likevel å påstå at en Fuhr utstilling er lukrativt å få med seg.

I vårt moderne samfunn hopper vi ofte bukk over noen prosesser for effektivitetens skyld. Hos Gøril er det ikke sånn. Livets luksus er for henne møysommelighet. Og få lov til å bruke den tiden ting tar. Lerretene som lages er en viktig del av hele malerprosessen hennes.

Gøril Fuhr inspirerer oss til å stoppe opp gjennom sitt helt spesielle formspråk. Fargepaletten er lavmælt. Maleriene fremstår milde, samtidig som karakterene er presise og tydelige. Karakterene oser integritet. Det er spennende å møte blikket deres. Som betrakter blir man fanget om man vil eller ei. Som den velkjente kunstskribenten Håkan Sandell har uttalt om skikkelsene:
“Deres frontale posisjon er konfronterende på betrakteren, og tvinger en til å ta stilling til henne/dem, enten man liker dem eller ikke”.

POETISK RO: Maleriene er jordnære med lavmælt fargepalett. Som flere kjente kunstkritikere har sagt og som Håkan Sandell har sammenfattet slik: Med "japanska influenser", med en "mild symbolism utan dekadens". Det har kallats för "mjukt stämningsmåleri i dämpade färgskalor", "mjukt och suggestivt", och även förbundits med "Picassos formsnåla och melankoliska rosa period", fastän "utan att utgöra pasticher på äldre måleri". Man har betonat hennes "lyhördhet för uttryck och stämningslägen". Med tillägget, "utan att kunna sätta fingret på några direkta förebilder". 

“Når bildet til slutt har fått det utrykket jeg ønsker, etter flere malessesioner, lar jeg det tørke en god stund. Jeg avslutter med et tynt lag ferniss, ikke for å gjøre bildet blankt, men for å fiksere det kullet som skaper konturene”.

SMÅ VOKSNE SKIKKELSER MED INTEGRITET:Jeg maler barn, oftest gammeldagse, men litt tidløse spøkelsesaktige melankolske barn. Barna jeg velger er ofte i en alder som representerer en brytning, fra liten til skolebarn, eller fra barn til ungdom, da dette er perioder i et barns liv der mye skjer og med mye endring og indre liv. Jeg prøver gjennom små grep å gi betrakteren et behov for å fundere rundt hvem dette barnet er og hvilket liv hun har levd, ofte med et blikk til egen barndom - Gøril Fuhr.

Velkommen på utstillingen!

Trude Vaaga, formidler. På vegne av Urdihuset.

MER OM GØRIL FUHR:

Født i Tromsø, oppvokst i Stavanger, men flyttet til Oslo da hun var 18 år for å begynne på kunstfaglinje på en folkehøyskole. Deretter fulgte 2 år ved Einar Granum og Oslo tegne- og malerskole.
Hun var på den tiden veldig opptatt av den klassiske figurasjon men utviklet etterhvert sitt maleriske uttrykk gjennom kjennskap til Retrogardet.
De var opptatt av videreførelsen av tradisjonene i kunst, musikk og litteratur, men uenig til f eks Nerdrumskolens bruk av kitsch-begrepet.

Gjennom Retrogardet ble hun kjent med en kunstner som het Thomas Knarvik, som hadde beveget seg bort fra det helt strenge klassiske maleriet.

I kombinasjon med egen stigende interesse for et annet malerisk utrykk enn det hun fant i den klassiske tradisjonen, føltes det befriende å kunne tenke figurasjon på en litt annen måte i atelieret hos ham. Det ble to lærerike år hos Thomas Knarvik. Hun utviklet en interesse for japansk kunst og tresnitt og inkorporerte etter hvert deler av det japanske uttrykket i egne bilder.
Hun er opptatt av de «stille» uttrykkene i et ansikt, et blikk eller i en bevegelse, og gjennom det fortelle små historier.

 I forbindelse med at hun fikk barn ble det naturlig å ta barn inn i billedverdenen. En ny mystikk og undring oppstod gjennom barnet hun fikk. Frem til da hadde skikkelsene stort sett vært kvinner.

Arbeidsprossessen hennes har vært preget av den klassisk læring. Hun starter starter med å spenne opp lerret, for så å lime dem med harelim gjennom flere dager.
Dette er en tidkrevende og møysommelig prosess. Lerret skal spennes opp riktig uten bulker eller skjevheter. I dag kan en stort sett kjøpe ferdig oppspente lerret, men Gøril liker å gjøre dette selv. Det minner en på at man faktisk driver med et håndverk, forteller hun. Så snart lerretene er klare starter hun som regel med å tegne opp motivet med kullstift. Skisseaktig først, for så å gå mer detaljert til verks. Hun holder tegningen løs nok til at det kan foretas endringer underveis når hun begynner å male.

I og med at hun kun jobber på limt lerret, og ikke et grunnet lerret, er feilingsmarginen i maleprosessen liten. Fuhr etterstreber å oppnå en flate i maleriet som oppleves levende både på nært og langt hold. Det skal beholdes en sjattering i flaten, som gjenspeiler lagene med farge som bildet bygges opp av. Dersom hun mislykkes med det, opplever hun maleflaten som «lukket» og bildet føles «dødt» - det fremstår kun som «maling på lerret» og blir da forkastet. Det skjer heldigvis ikke veldig ofte, forteller hun.

PROGRAMDRYSS

Nostalgi i samspill med billedkunstner Gøril Fuhr: I Michael Krohnsgate finner du vakre Urdihuset med store søyler i front og et bygg med skikkelig historisk sus. Som et av de første husene i Bergen ble det fredet i 1923.

Foto: Mossestad Foto

Stuene er oppgradert med mørke sisaltepper og interiøret er i lyse farger. Takhøyden på hele fire meter gjør stemningen nostalgisk og det er ingen tvil om at denne helheten vil favne om maleriene til Fuhr på en god måte.

Denne høsten har Gøril Fuhr fått flere henvendelser fra potensielle kunstkjøpere, men den pågående produksjonen er viet utstillingen hos oss i Bergen. Nå klargjøres det til storslått åpning. Velkommen til vernissage torsdag 1. Februar kl 19.00 - 22.00.

I kjent Tendens/Urdihuset stil garanterer vi god stemning med godt i glasset og små smakshemmeligheter på store fat. Huset er raust og rommelig. Ta med kollegaer og venner og nyt denne stemningsfulle kvelden sammen med oss.

FORSNAKK før offisiell åpning. En samtale mellom formidler og kunstner.

Tone Kroken, som er en av Norges fremste interiørstylister, setter ofte kunst i sentrum i sine prosjekter. På bildet vises et av Gøril Fuhrs malerier. Stylisten deltar i samtale også.

For spørsmål er du velkommen til å ta kontakt: trude@conseptnord.no / 980 16 296

/Trude Vaaga, formidler.

NATHALIE + JULIAN PÅ KULTURHUSET

Som unge platedebutanter i 2003 kjentes det euforisk for Nathalie Nordnes og Julian Berntzen å kunne utøve og skape musikk i en smeltedigel av samhold, nye bekjentskap, inspirasjon og ungdomstid. I dag, 20 år etter debutalbum og med respektive utgivelser og musikkprosjekter, er de klare for ny musikk sammen.

Duoen Nordnes og Berntzen gleder seg over et nytt kapittel med musikk sammen og har allerede høstet gode lovord etter høstens singel «The Galaxy» og dens franske versjon «La galaxie» som hadde release i september i år. Nå er de klare for å entre scenen på Kulturhuset i Bergen lørdag 9. desember. Skynd deg å sikre billett!

Duoen ser på artistlivet som små musikalske kapitler. Etter lang bransjeerfaring kan de med tyngde si at pophimmelen er som en flyktig scene hvor det kastes glans over en i korte øyeblikk. 20 år etter deres første utgivelser kan den musikalske ferden oppsummeres som både spennende, altoppslukende og lærerik, men duoen legger ikke skjul på at den tidvis også har vært tung. Mens noen prosjekter mottok heder og ære i form av gode kritikker, priser, utsolgte konsertscener og teaterhus, var det også prosjekter som ikke lyktes like godt, eller som aldri så dagens lys. 

“Pophimmelen og musikkens verden kan betraktes som en flyktig scene hvor man får lyset på seg i korte øyeblikk av gangen, før det igjen blir stille” - Nathalie + Julian

Julian Berntzen i studio. Sanger, komponist og pianist. Vant Spellemannsprisen i 2003 for albumet Waffy Town og har skrevet en rekke musikk til kjente musikaler. Driver i dag teaterforlaget Songbird Agency. I en pressemelding forteller han engasjert om musikken han lager med Nordnes og er takknemlig for at nye kapitler musikk kan skrives sammen. De har nå realisert drømmen om å spille i et band. Sounds Behind the Sun hadde release i høst med sin første singel “The Galaxy”. Opplev dem på Kulturhuset lørdag 9. desember kl 18.30. Innslipp kl 18.00.

FØLG @soundsbehindthesun

FOTO: Thomas Brun NCB 

GØRIL FUHRS MALERIER TIL BERGEN

Det er en stor glede å presentere Gøril Fuhrs kunstnerskap for det bergenske publikum med utstillingsåpning torsdag 1. februar 2024. Helt nye verk skal pryde veggene i historiske Urdihuset, som med omhu er valgt som location for denne kunstneren og hennes verk. Les mer under bildene.

SJELDEN UTSTILLER TIL BERGEN. Det er stas å huse en sjelden utstiller med solid kunstnersignatur. Jeg snakker om billedkunstner Gøril Fuhr som snart er klar for sin første utstilling i Bergen. I skrivende stund pågår det et møysommelig arbeid i atelieret hennes i Asker. Hun får stadig forespørsler fra potensielle kjøpere, men har lovet å vie hele produksjonen til vinterutstillingen i Bergen.

STILLER UT I URDIHUSET I BERGEN. Selv kaller Gøril Fuhr seg intimmaler. Til tross for relativt liten produksjon og beskjeden eksponering, høster hun merkbar anerkjennelse. Maleriene hennes har vist seg ettertraktet hos publikum og kjøpere. Det er slett ikke feil å ta turen til vakre Urdihuset på nyåret om du går svanger med tanken om et nytt maleri til hjemmet ditt.

KLASSISKE RØTTER. Gøril Fuhr var tidlig i sin karriere svært opptatt av den klassiske figurasjon. Hun tilbrakte bl a en sommer hos Odd Nerdrum, og fortsatte kontakten ved å stå modell for ham et års tid. Ettersom tiden gikk fikk hun tilknytning til en gruppe kunstnere som kalte seg Retrogardet hvor videreførelsen av tradisjonene i kunst, musikk og litteratur stod sentralt. Her ble hun også kjent med kunstner Thomas Knarvik som skulle vise seg å få stor betydning for hennes veivalg bort fra det helt strenge klassiske maleriet. I atelieret hos Knarvik utviklet hun nye tanker om figurasjon som gav grunnlag for et annet malerisk uttrykk. Interesse for japansk kunst og tresnitt ble også utviklet i denne perioden.

SELVBIOGRAFISKE KVINNER. Frem til hun fikk barn hadde skikkelsene hun malte stort sett vært kvinner, og kanskje er de også selvbiografiske? Etter at hun fikk barn ble det naturlig for henne å også male barneskikkelser. Barna fremstår nostalgiske og noe melankolske. Samtidig er de tidløse.

SKISSE. Fuhr holder tegningen løs nok til at hun kan foreta endringer underveis når hun begynner å male. I og med at hun utelukkende jobber på limt lerret, og ikke et grunnet lerret, er feilingsmarginen i maleprosessen liten. Hun etterstreber å oppnå en flate i maleriet som oppleves levende både på nært og langt hold.

LANGSOMMELIGHET. Å gjøre seg flid er et uttrykk som stadig dukker opp hos meg etter hvert som jeg lærer Fuhr å kjenne. Arbeidsprosessen starter med å spenne opp lerret, for så å lime dem med harelim og å vie dem flere dager med tørke. Dette er en sirlig prosess over tid hvor lerret skal spennes opp riktig uten bulker eller skjevheter.

«I dag kan en stort sett kjøpe ferdig oppspente lerret. Jeg liker å gjøre dette selv, det minner en på at man faktisk driver med et håndverk” - Gøril Fuhr

Mange av Tendens sine følgere kjenner garantert Gøril Fuhrs billedverden fra interiørmiljøende til en av Norges fremste stylister, Tone Kroken ( Foto: Yvonne Willhelmsen). Fargepaletten Fuhr benytter er ofte blåtoner og jordtoner, og er en fin kontrast til de tydelige figurene hun risser med kullstift. I maleriene inkorporerer hun deler av det japanske uttrykket hvor hun flater ut figurene med tydelige karakterer. Legg merke til ansiktets stille uttrykk.

SMÅ HISTORIER. Gøril Fuhr maler små historier gjennom stille uttrykk i et ansikt, et blikk eller i en bevegelse. Maleriene fremstår myke og milde i sin totalitet, men karakterene er tydelige. Hennes utvikling fra det klassiske til det mer moderne, stiliserte maleriet kan sees som en abstraksjon og forenkling. Motivene har feilanatomiske detaljer. Skikkelsene representerer nærmest et frosset øyeblikk i tid og rom. De er tilnærmet dukkeaktige, men de oppleves likevel levende når man betrakter dem.

KINESISKE PIKER. En serie som har vært med henne i veldig mange år er serien med kinesiske piker. Pikene er ofte malt i flere utgaver med en pike, tvillinger og trillinger i forskjellige settinger eller landskap. Ofte med en katt eller en leke, men jenta er den samme i de samme klærne, men med forskjellige farger i de respektive maleriene.

VERNISSAGE + UTSTILLINGSPROGRAM. Hjertelig velkommen til rommelig og raus vernissage i Urdihuset torsdag 1. februar 2024 kl 19.00 - 22.00. Små smakshemmeligheter på store fat serveres sammen med noe godt i glasset denne kvelden. Eget utstillingsprogram vil lanseres på et senere tidspunkt. Utstillingen står til 15. Mars 2024. For spørsmål er du hjertelig velkommen til å kontakte meg: trude@conseptnord.no / 980 16 296 - Trude Vaaga, formidler.

NOSTALGI. I Michael Krohnsgate finner du historiske Urdihuset med store søyler i front. Som et av de første husene i Bergen ble det fredet i 1923. Den vakre bakhagen er skjermet fra veien og har den siste tiden blitt oppgradert med epletrær. Huset driftes av Janne Gullaksen.

Stuene er oppgradert med mørke sisaltepper og interiøret ellers er i lyse farger. Takhøyden på hele fire meter gjør stemningen nostalgisk. Denne stemningen favner om maleriene til Gøril Fuhr på velfungerende vis, og skikkelsene hennes skal definitivt få spille hovedrollen i Urdihuset denne vinteren.

GØRIL FUHR har stilt ut ved gallerier og kunstinstitusjoner både separat og kollektivt i Norge, samt kollektive utstillinger i Sverige og Danmark. Instagram: @gorilfuhr

FØLG OSS videre for mer informasjon om utstillingen og for stort portrettintervju i desember.

KILDEINFORMASJON. Deler av tekst er hentet fra Neo galleri.

DET SOSIALE ROMMET

Ein har sett ei auka interesse for kunst og kultur her heime. Hardt arbeid blant leiarar, og eit tankesett om å aktivt invitere folk inn, har heilt klart næra denne veksten. Solrun Toft Iversen er av dei med tydeleg stemme for fellesskapet. Og nå er ho i posisjon til å invitere oss inn i det monumentale bygget på Engen med røter frå 1850.

Eit fellesskap kan verke slik at fleire vert inkludert og færre fell utanfor. Det fortel den nye teatersjefen på Den Nationale Scene, Solrun Toft Iversen, som framfor alt set seg som mål å gjere det sosiale rommet enno større.

Solrun Toft Iversen, 52 år. Gift med lysdesigner Poul Iversen. Fem born og bonusborn – to barnebarn. Teatervitskap og Litteraturvitskap frå UiB. Master i Dramaturgi frå Århus Universitet. Foto: Sebastian Dalseide / DNS

SAMHALD: Toft Iversen er godt kjent for den faglege innsatsen sin i teaterverda. Det er likevel det reint menneskelege som får størst plass i sommarpraten vår. Krafta i fellesskapet, og evna me menneske har til å tone inn i dette fellesskapet, er det viktigaste verktøyet me har når truslar er nær, fortel ho. Og i ei tid med mykje uro, kor mange av oss kjenner på at heilt grunnleggande verdiar står på spel, kjennes det fint at sjefen for byen sitt store teaterhus heiter Solrun.

I NÆR DIALOG MED TIDA VÅR. På biletet: Ei promotering av framsyninga “1984?” som har premiere i september. I følgje teatersjefen er dette eit av dei stykka me treng å kome saman om til hausten. Med eit klaustrofobisk tankeeksperiment om overvåking, kontroll og tankeforbrytingar skal forteljinga sei noko djuptgåande om det som gjekk føre seg i kjølvatnet av andre verdskrig. Handlinga er henta frå romanen til George Orwell frå 1948. Tolkning og regi: Tore Vagn Lid.

DET NÆRE: Ein treng ikkje ut i Europa for å oppleve dei store kunst- og kulturscenar lengre. Det skjer rett her, i byen vår, og med teatersjef Solrun Toft Iversen i førarsetet. Ho ser føre seg ei himling over samværet i teatersalen - den skal vere ei påminning om at me har meir til felles enn det som skil oss ad.

Den genuine interessa hennar for den sosiale kapasiteten som bur i oss alle er det som skal vere gjennomtrengande når godt teater skal utviklast på Engen. Teatersjefen ynskjer at publikum skal kome i kjenslemessig kontakt med det som rører seg i samfunnet og held fast ved at scenekunsten speler ei sentral rolle. Så har ho også ein god plan, tykkjer eg, for å nå ut til flest mogleg unge!

Du har ny jobb som teatersjef ved Den Nationale Scene. Korleis kjennes det?

Eg kjenner meg heldig og etter dei fyrste dagane på jobb kjenner eg meg også utruleg godt motteke. Mine medarbeidarar er dyktige, engasjerte og veldig varme i mottakinga si av meg som deira nye sjef. Eg er også glad for at lanseringa av haustrepertoaret vårt fekk så god respons. Eg tenker nok mykje på kva eg skuldar dei tilsette og korleis eg kan gjere ein god jobb for alle. Og så er relasjonen vår til publikum svært viktig for meg. Håpet mitt er at alle skal kjenne seg velkomne her. At dei kan oppleve DNS som sitt hus.

Kva tankar har du om teateret si rolle i ei tid med mykje uro? Og er det nærast ei plikt å kommentere samfunnet gjennom kunsten?

Eg trur dei framsyningane vi har valgt ut til hausten står i nær dialog med tida vår. Eit teater er ein bastion ein skal verne om i seg sjølv fordi vi forvaltar fridommen i å kunne gjere stemma vår gjeldande. Slik utgjer vi ein umisteleg arena for fellesskap. Men vi pliktar og i vårt repertoar å skape eit ressonanserom for nettopp desse kvalitetane. Vi skapar både oppleving, medvit , meiningsbrytning og refleksjon gjennom framsyningane våre. Dette ansvaret er tydelegare når tida er uroleg.

Dei som har fulgt deg gjennom karrieren veit at du set samhald i sentrum. Kva er krafta i dette fellesskapet som du skattar så høgt?

Eit fellesskap kan verke slik at fleire vert inkludert og færre fell utanfor. Det å bli eksponert for andre perspektiv og andre menneske gjer at vi kan famne skilnader betre, og såleis utvikle oss sjølve som einskilde menneske og som samfunn. Den medmenneskelege krafta i fellesskap er vår einaste sjanse mot truslar som nærmar seg.

Mange barn og unge kjenner på utanforskap og får ikkje til å prestera innanfor den ramma samfunnet har statuert. Kva tenkjer du om dette, og korleis kan ein som by bli betre her?

Det byrjar med kvar einskild av oss: Ved å tørre å møte blikket til einannan og å sjå etter dei som kanskje dreg seg unna merksemd. Vi treng også å støtte og heidre dei som jobbar med unge og som investerer i å gje dei gode vekstvilkår. Skule, kultur, fritid og helsemessig oppfølging er på mange måtar tenester vi tek for gjeve i vårt velferdssamfunn. Likevel ser vi at mykje av støtteapparatet og høve til utvikling står under press. Som kulturleiar vil eg slå eit ekstra slag for at kunstopplevingar skal utgjere ein mogelegheit og spegle seg på ein måte som ikkje er prestasjonsretta. Born og unge må få tilgong til det frå tidleg alder. Og så må vi – mellom anna på DNS - gjere oss umake for å ynskje dei velkommen inn.

Du har nyleg lansert programmet for teaterhausten. Kva framsyning tenkjer du at me treng mest akkurat nå?

Eg trur 1984 og Diktatoren vil skjære rett inn til kjerna av kva som står på spel i vår tid og med vidt ulike inngangar og uttrykk likevel peike på kva konsekvensar fortid har for notid og korleis framtida kan utvikle seg basert på vala vi tar. Men så vil eg også seie at eg allereie gler meg stort til å sjå mange aldersgrupper samlast til ei feiring av vennskap på tvers av skilnadar og julestemninga som finns i det uperfekte. Jul i svingen er ei framsyning som også treff dei unge vaksne. Eg håpar vi kan gje alle ei himling over samværet i teatersalen som minnar om at vi trass alt har meir til felles enn det som skil oss ad.

Så var det denne nynorsken! Vil du framleis nytta den i jobben din, og vil me enno til kunne oppleve heile teaterhuset i denne språkdrakta?

Shockheaded Peter vert spelt i Are Kalvø si omsetjing og eg vil framleis uttrykke meg med mitt eige målføre. Ein skal heller ikkje sjå bort frå at fleire av våre nynorske dramatikarar vert med meg vegen opp bakken frå Det Vestnorske Teateret.

Av: Trude Vaaga, skribent Tendens. Foto: Sebastian Dalseide, DNS.